Hvordan Trumps tollsatser og teknologidominans gir næring til Europas press for digital suverenitet og «kjøp fra EU»-bevegelsen

Europas forhold til USA er i ferd med å smuldre.

Under Donald Trumps andre periode har handelskonflikten kommet tilbake, og den digitale dominansen til amerikanske selskaper er nå under press. Og denne gangen er det alvorlig.

Europeiske institusjoner og velgere reagerer ikke bare med frustrasjon, men med handling.

En økende bølge av regulering, investeringer i åpen kildekode, digitale skatter og AI-restriksjoner gjør «Kjøp fra EU»-bevegelsen til en koordinert politisk retning.

Er forbrukersentimentet faktisk i endring?

Nyere undersøkelser viser en målbar endring i europeisk kjøpsatferd bort fra amerikanske merkevarer.

Ifølge Den europeiske sentralbankens forbrukerforventningsundersøkelse fra mars 2025 sa 44 % av respondentene i eurosonen at de var villige til å redusere forbruket sitt på amerikanske varer.

Blant rikere husholdninger var tallet enda høyere.

Men det som er mer talende er at hovedårsaken ikke var pris, men preferanse.

Median «substitusjonspoengsum» blant de som valgte å bytte på grunn av preferanse var 95 av 100. Dette tallet holdt seg stabilt selv når hypotetiske tariffer ble satt til bare 5 %.

I Tyskland er trenden enda tydeligere. En undersøkelse fra mai 2025 viste at over halvparten av respondentene enten allerede kuttet ned på amerikanske produkter eller planla å gjøre det.

Nesten en tredjedel sa at de ønsket å slutte å bruke amerikanskproduserte smarttelefoner.

Rundt 30 % sa at de aktivt unngikk amerikansk datamaskinvare og sosiale medietjenester.

Dette er ikke forbrukeratferd drevet av bekvemmelighet eller kostnad. Det er politisk.

Mange i Tyskland nevnte misbilligelse av Trumps støtte til høyreekstreme grupper som AfD som en grunn til å endre sine kjøpsvalg.

I dagens klima kan «Made in USA» fungere som en advarselsetikett snarere enn et salgsargument.

Hvorfor Meta kan bli EUs største juridiske mål

Meta forbereder seg på å trene sine AI-modeller ved hjelp av flere tiår med data fra europeiske brukere, som innlegg, bilder, kommentarer, og det uten å be om tillatelse.

Selskapet hevder å ha «berettiget interesse» i henhold til GDPR, som tillater visse former for bruk av personopplysninger uten uttrykkelig samtykke. Personverntilsynet er uenig.

Gruppen noyb, ledet av Max Schrems, har inngitt en opphørserklæring og forbereder seg på retten.

Dette er ikke første gang Meta har støttet seg på det samme juridiske argumentet.

I 2023 ble de tvunget til å droppe «legitim interesse» som begrunnelse for personlig tilpasset annonsering.

Schrems argumenterer for at hvis Meta ikke kan målrette brukere med annonser på det grunnlaget, kan de absolutt ikke mate deres personlige historier inn i AI-modeller.

Noyb anslår at Meta kan bli utsatt for erstatning på over 200 milliarder euro dersom et gruppesøksmål går videre.

Det tallet er basert på 500 euro per bruker på tvers av Metas omtrent 400 millioner månedlige brukere i EU.

Meta hevder at de trenger brukerdata for å gjøre modellene sine mer kulturelt bevisste, men andre selskaper som OpenAI og Frankrikes Mistral klarer seg uten datasett for sosiale medier.

Meta kan ikke bare tape den juridiske kampen, de kan miste narrativet i Europa helt.

Kan åpen kildekode erstatte amerikansk programvaredominans i offentlige institusjoner?

Tysklands føderale regjering bruker 1,3 milliarder euro årlig på programvare. Mer enn 200 millioner euro av dette går direkte til Microsoft.

Disse kontraktene låser offentlige institusjoner til proprietære økosystemer som er dyre og lite fleksible.

Et økende antall europeiske institusjoner leter etter en vei ut.

Åpen kildekode-alternativer tilbyr mer enn kostnadsbesparelser. De lar offentlige institusjoner være vert for sine egne data, skreddersy systemer til nasjonale behov og unngå å være avhengige av amerikansk skyinfrastruktur.

For land som er bekymret for den amerikanske Cloud Act, som kan tvinge amerikanske selskaper til å utlevere data selv om de er lagret i utlandet, er dette skillet ekstremt viktig.

Flere europeiske regjeringer gjør åpen kildekode til standard. Frankrikes plan for digital overgang for 2030 prioriterer FLOSS-løsninger.

Tysklands openDesk-prosjekt leverer modulære systemer for kommuner. Sveits har vedtatt en lov som pålegger åpen kildekode-programvare for offentlig forvaltning.

Dette er ikke lenger bare en teknisk samtale. Det er en politisk en. Land bruker anskaffelsespolitikk til å bygge digital suverenitet.

Hvorfor Tyskland vil beskatte Google og Meta

29. mai 2025 foreslo Tysklands kulturminister, Wolfram Weimer, en skatt på 10 % på digitale tjenester som tilbys av store nettplattformer som Google og Meta.

Målet er å beskatte inntekter generert i Tyskland av selskaper som, med hans ord, «knapt betaler skatt, investerer for lite og gir altfor lite tilbake til samfunnet».

Planen er ennå ikke regjeringspolitikk, men den gjenspeiler et holdningsskifte.

Trump har advart om at en slik skatt vil utløse gjengjeldelsestariffer.

Lignende skatter på digitale tjenester i Frankrike og Storbritannia førte til etterforskninger i henhold til paragraf 301 og trusler om økonomisk gjengjeldelse under Trumps første periode.

Weimer sier han er villig til å ta risikoen. Han sammenlignet Googles innflytelse på offentlig kunnskap med et monopol på selve språket.

Hvis et selskap har makt til å gi nytt navn til geografiske regioner eller filtrere politiske nyheter, argumenterte han, er det å beskatte det minste en regjering bør gjøre.

Hva skjedde med Google Maps og hvorfor det er viktig

Under Kristi himmelfartsdag i 2025 i Tyskland ble sjåfører som brukte Google Maps villedet til å tro at store deler av autobanen var stengt.

Appen viste hundrevis av falske veisperringer og stoppskilt.

Problemet rammet også brukere i Belgia og Nederland. Det førte til omfattende forsinkelser, med sjåfører som oversvømmet alternative veier og ringte politiets hjelpetelefoner i forvirring.

Google skyldte senere på en blanding av tredjepartsdata, brukerrapporter og treg filtrering.

Andre navigasjonsapper som Waze og Apple Maps viste ingen problemer. Google sa at de jobbet med å fjerne de falske rapportene, men nektet å oppgi en spesifikk årsak.

Noen hevder at dette ikke bare var en teknisk feil. Det demonstrerte risikoen ved å stole på én enkelt USA-kontrollert plattform for kritisk infrastruktur.

For beslutningstakere som argumenterte for europeisk-kontrollerte digitale tjenester, var det et bevis på at infrastrukturen i hverdagen ikke burde outsources til utenlandske selskaper med ugjennomsiktige datasystemer.

Til syvende og sist er det klart at Europa bygger brannmurer. Ikke bare mot utenlandsk overvåking eller handelssjokk, men mot tapet av digital selvbestemmelse.

Dette er en del av en større trend, en større plan med det endelige målet å redusere Europas avhengighet av USA.

Enten det handler om produkter, infrastruktur eller AI-opplæring, er det kanskje på tide at Europa ikke bare sikter mot å regulere fremtiden, men å eie den.