Her er grunnen til at private equity-aksjer som Blackstone, KKR og Apollo har krasjet.

De største private equity-aksjene har stupt i år, ettersom bekymringene rundt bransjen vedvarer. Aksjekursen på Apollo Global ble handlet til 130,5 dollar på mandag, en nedgang på 30 % fra årets høyeste punkt.

På samme måte har Blackstone, det største selskapet i sektoren, falt med 29 % fra toppen i 2024. KKR, Carlyle, Ares og Brookfield Asset Management har også falt med tosifret antall aksjer.

Trump-tariffer og usikkerhet

Private equity-aksjer steg kraftig etter Donald Trumps valg i november. Det var en oppfatning at Trump, som er republikaner, ville innlede en periode med avtaleinngåelse ved å senke skatter og lette på regelverket.

Ting har endret seg siden Trump innførte en periode med volatilitet og usikkerhet i markedet. Han har innført store tollsatser på importerte varer i et forsøk på å redusere det gigantiske handelsunderskuddet. De fleste økonomer mener at tollsatsene vil gjøre ting verre ved å isolere USA.

Trump fremmer også den såkalte «Big Beautiful Bill» som kutter skatter i USA. Selv om mange selskaper elsker disse kuttene, er det bekymring for at de vil ha en stor innvirkning på den amerikanske gjelden, som nærmer seg 37 billioner dollar.

Moody's har allerede nedgradert Amerikansk gjeld, og analytikere tror at finanssituasjonen vil bli verre. Dette forklarer hvorfor amerikanske obligasjonsrenter har holdt seg høye.

Samtidig har den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endret tone de siste månedene. Etter å ha kutt renten to ganger i fjor, har sentralbanken fortsatt å holde renten uendret i år, og myndighetene har tatt en avventende tilnærming. Private equity-selskaper gjør det bra i perioder med lave renter.

Avtaleinngåelse og nedgang i innsamlingsaksjoner

De tre problemstillingene har hatt stor innvirkning på private equity- og kredittsektorene. For det første har de ført til en nedgang i antall exits, noe som gjør at private equity-selskaper kan oppnå avkastning.

Data viser at private equity-selskaper eier over 12 000 selskaper verdsatt til over 4 billioner dollar, som venter på å bli solgt eller børsnotert.

Denne etterslepet betyr at disse selskapene ikke realiserer avkastningen sin slik de gjorde for noen år siden.

En av grunnene til dette er at det fortsatt er tørke med børsnoteringer i USA og andre land, og at private equity-selskaper ikke lenger er interessert i å kjøpe selskaper fra sine konkurrenter. Det var bare én større børsnotering i år: CoreWeave.

Private equity-aksjer har også stupt ettersom porteføljeselskaper håndterer virkningen av Trumps tariffer, som påvirker de fleste av dem. De er også under betydelig press siden de fleste av dem opererer med gearing. Data viser at avkastningen på gearede oppkjøpsavtaler har klatret til 9,5 %.

Viktigst av alt har de falt på grunn av en betydelig svakhet i innsamlingen, en sentral del av virksomhetene deres. Ingen private equity-fond har samlet inn over 5 milliarder dollar i år, og svakheten kan fortsette i lang tid ettersom pensjons- og statlige formuesselskaper håndterer forsinket og lav avkastning. Private equity-selskaper stupte med en tredjedel i første kvartal til 116 milliarder dollar. I et notat sa Lazard:

Vil private equity-aksjer ta seg opp igjen?

Nyere data viser at de fleste private equity-aksjene har kommet seg etter et stup i april. KKR-aksjene har steget med over 40 %, mens Blackstone har steget med 20 % fra samme periode. Apollo, Carlyle, TPG og Ares har alle kommet seg etter april-bunnnivåene.

Denne oppgangen er stort sett i tråd med resultatene til andre amerikanske selskaper. Det skjedde også da Trump viste fleksibilitet med tollsatser.

Realiteten er imidlertid at disse selskapene vil fortsette å underprestere markedet en stund fremover, ettersom de går gjennom utfordringer som ikke er enkle å løse. I en artikkel skrev Daniel Rasmussen: