Ingen enkel utvei: OECD advarer om at Trumps tollsatser kveler global vekst og gir næring til inflasjonen.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har utstedt en sterk advarsel og hevdet at president Donald Trumps aggressive og kamplystne handelspolitikk har kastet verdensøkonomien ut i en betydelig nedgangsperiode, preget av økt usikkerhet.

Den Paris-baserte organisasjonen fremhevet at USA selv er blant nasjonene som er hardest rammet av disse proteksjonistiske tiltakene.

I sin siste vurdering har OECD nedjustert sine globale økonomiske prognoser for andre gang i år, med direkte henvisning til den skadelige virkningen av den amerikanske presidentens omfattende implementering av tollsatser.

Organisasjonen understreket at kombinasjonen av nylig oppførte handelsbarrierer og den gjennomgripende usikkerheten de genererer, undergraver bedriftenes tillit alvorlig og kveler investeringer over hele verden.

Videre advarte OECD om at denne økende bølgen av proteksjonisme aktivt bidrar til inflasjonspresset på tvers av økonomier.

OECD anslår nå at den globale økonomiske veksten vil avta til 2,9 % i år, en betydelig reduksjon fra veksten på 3,3 % som ble registrert i 2024.

Utsiktene for USA er enda mer bekymringsfulle, med en forventet veksttakt på 1,6 % fra tidligere 2,8 %.

Denne prognosen representerer en betydelig nedgradering fra OECDs anslag fra mars, og understreker det raskt forverrede økonomiske bildet.

«Svekkede økonomiske utsikter vil merkes over hele verden, nesten uten unntak», uttalte OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.

Proteksjonisme: det mest presserende globale økonomiske problemet

OECDs analyse tegner et klart bilde: President Trumps handelspolitikk har fremstått som den mest presserende utfordringen verdensøkonomien står overfor, uten enkle løsninger som er umiddelbart synlige.

Organisasjonen advarte om at situasjonen kunne bli ytterligere forverret av gjengjeldelsestiltak fra amerikanske handelspartnere, en fortsatt erosjon av bedrifts- og forbrukertillit, eller en annen destabiliserende periode med reprising på tvers av finansmarkedene.

Denne tankevekkende vurderingen ble publisert da ministrene fra OECDs 38 medlemsland møttes i Paris til sitt årlige møte.

Blant de høyprofilerte deltakerne som forventes på møtet er USAs handelsrepresentant Jamieson Greer og EUs handelskommissær Maros Sefcovic. Lin Feng, en representant fra Kinas handelsdepartement, skal også delta, noe som legger grunnlaget for potensielt avgjørende diskusjoner om handel.

OECD understreket hvor presserende situasjonen er og uttalte: «Avtaler for å lette handelsspenninger og senke tollsatser og andre handelsbarrierer vil være avgjørende for å gjenopplive vekst og investeringer og unngå stigende priser. Dette er den desidert viktigste politiske prioriteringen.»

Organisasjonen dempet imidlertid også forventningene, og bemerket at selv om president Trump skulle snu kursen på tollsatser umiddelbart, ville de forventede fordelene i form av økonomisk vekst og redusert inflasjon ikke materialisere seg umiddelbart.

En vedvarende belastning fra den økte politiske usikkerheten vil sannsynligvis fortsette.

USA-spesifikke motvinder: innvandringsbegrensninger, underskuddsproblemer og inflasjonsrisiko

Spesielt for USA identifiserte OECD ytterligere faktorer som forverret den handelsrelaterte belastningen på økonomien.

Disse inkluderer begrensninger i innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken.

Organisasjonen advarte også om at det amerikanske budsjettunderskuddet forventes å øke ytterligere.

Virkningen av svakere økonomisk aktivitet forventes å mer enn oppveie eventuelle gevinster fra utgiftskutt og inntekter generert av tollsatsene.

OECD anslår også at inflasjonen i USA vil øke i år.

Dette inflasjonspresset gjør det sannsynlig at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil avstå fra å gjenoppta lettelsene i pengepolitikken før i 2026.

OECD la til en ytterligere advarsel, og antydet at denne prosessen til og med kunne spores av dersom forbrukerprisforventningene mister forankringen fra sentralbankens mål.