ECBs renteøkninger presser forbruket i eurosonen gjennom 2030 til tross for lettelser

Selv etter at Den europeiske sentralbanken (ECB) begynner å senke renten, vil husholdninger i eurosonen «fortsette å betale prisen» for skyhøye boliglånsbetalinger de neste fem årene, ifølge en ny ECB-studie publisert onsdag.

Ifølge Reuters, i et forsøk på å støtte den slitende økonomien i eurosonen, kuttet ECB tidligere denne måneden lånekostnadene for åttende gang på 12 måneder, og reduserte styringsrenten til 2 %.

Dette trinnet vil imidlertid ikke umiddelbart lette belastningen på husholdningsbudsjettene. Sentralbankens beslutning om å heve renten fra -0,5 % til 4,0 % på mindre enn ett år for å bekjempe økende inflasjon har resultert i en lengre periode med høye lånepriser.

Tilbakestilling av lån for å øke månedlige betalinger

Ifølge ECBs vurdering vil et økende antall boliglånsinnehavere i eurosonen møte høyere månedlige betalinger i årene som kommer.

Dette skyldes blant annet at mange eksisterende boliglån har fastrente i en begrenset periode før de går over til flytende rente basert på dagens markedsforhold.

Etter hvert som disse lånene tilbakestilles til nåværende, høyere renter, vil husholdningsbudsjettene bli satt under økt press.

I følge analysen vil rundt 10 % av boliglåntakerne i eurosonen få tilbakestilt rentene i løpet av de neste tre årene, og omtrent 20 % innen 2030.

Fordi én av fire husholdninger i eurosonen har boliglån, anslås konsekvensene å spre seg langt gjennom regionens økonomi.

Langsiktig innvirkning på forbruket

Høyere boliglånsbetalinger anslås å ha en betydelig innvirkning på forbruket, en avgjørende motor for eurosonens økonomiske utvikling.

ECB forventer at den kumulative effekten av de siste renteøkningene vil redusere konsumveksten med 1 prosentpoeng mellom 2022 og 2030. Spesielt er det fortsatt over en tredjedel av den negative effekten som kommer.

Dette langvarige presset på forbruket indikerer et viktig problem for beslutningstakere. Mens ECB har begynt å lette pengepolitikken for å støtte veksten, fortsetter tidligere valg å ha en restriktiv innvirkning på husholdningenes økonomi på grunn av deres forsinkede overføring.

Uforholdsmessige virkninger for husholdninger med lavere inntekt

Rapporten fremhever også en forskjell i hvordan lasten er fordelt. Husholdninger med lavere inntekt, spesielt de med eksisterende boliglån med flytende rente, er spådd å bli mest berørt.

Og boliglån med justerbar rente, som gjenspeiler renteendringer mer umiddelbart, utsetter låntakere for betalingssjokk når rentene øker.

Denne risikoen er særlig akutt i Spania og i mindre grad i Italia, der flere boliglån har flytende rente.

Frankrike og Tyskland har derimot en høyere andel langsiktige fastrentelån, noe som bidrar til å skjerme låntakere mot endringer i renten.

Endringer i boliglånsstrukturen etter finanskrisen

Siden den globale finanskrisen i 2008-2009 har utbredelsen av fastrentelån i eurosonen økt. Mange husholdninger som led av eskalerende betalinger i løpet av den tiden, ønsket større stabilitet i lånebetingelsene.

Selv om dette trekket har redusert den umiddelbare effekten av nylige ECB-renteøkninger, har det også spredt konsekvensene over en lengre periode, noe som gjør konsekvensene mer langvarige.

Til tross for ECBs kontinuerlige innsats for å styrke økonomien i eurosonen ved å løsne på pengepolitikken, vil de forsinkede effektene av tidligere renteøkninger fortsette å redusere forbruket gjennom høyere boliglånsbetalinger.

Med mange låntakere som står overfor rentetilbakestillinger og en betydelig del av den dempende effekten som fortsatt kommer, er ECBs vei til en sterk bedring fortsatt tilslørt av arven fra sin inflasjonsbekjempende politikk.