Sveits kutter renten til null: kommer negative renter tilbake?

Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) kuttet renten med 25 basispunkter til 0 % torsdag, og utdypet sin dueaktige holdning midt i fornyede bekymringer over deflasjon og vedvarende styrke i sveitsiske franc.

Det allment etterlengtede trekket øker muligheten for at Sveits går tilbake til negative renter for første gang siden 2022.

«Med dagens lettelser i pengepolitikken vår motvirker vi det lavere inflasjonspresset,» sa president Martin Schlegel i Zürich.

«Vi vil fortsette å overvåke situasjonen nøye og justere vår pengepolitikk om nødvendig,» sa han, og la til at «vi forblir villige til å være aktive i valutamarkedet etter behov.»

Hvorfor står Sveits overfor deflasjon?

Mens de fleste globale sentralbanker fortsatt er fokusert på å temme inflasjonen, skiller Sveits seg ut.

Konsumprisene i landet falt med 0,1 % på årsbasis i mai på grunn av vedvarende disinflasjonskrefter.

SNB prøver nå å dempe en deflasjonssyklus som har plaget økonomien de siste tiårene.

Styrkingen av sveitsiske franc har vært en viktig driver for disse deflasjonstrendene.

Ofte sett på som en trygg havn-valuta, har francen en tendens til å øke i perioder med global økonomisk eller politisk usikkerhet.

Det gjør igjen import billigere, og trekker ned konsumprisindeksen i et land som er sterkt avhengig av utenlandske varer.

"Som en trygg havn-valuta har sveitsiske franc en tendens til å styrke seg når det er stress på verdensmarkedene," sa Charlotte de Montpellier, seniorøkonom ved ING.

SNB skiller seg ut fra globale jevnaldrende

SNBs rentekutt står i kontrast til den mer forsiktige tonen som andre store sentralbanker har inntatt.

Onsdag lot den amerikanske sentralbanken renten være uendret, og Bank of England var forventet å følge etter.

Den europeiske sentralbanken, som nylig har kuttet renten, har også signalisert en pause.

Ved å senke referanserenten til null har SNB nå den laveste styringsrenten blant de store utviklede økonomiene.

Dette setter sveitsiske banker under fornyet press, ettersom inntekter fra kundeinnskudd forsvinner og utlånsmarginene krymper.

SNB tester også et rentenivå de aldri har brukt før – verken under nedstigningen til negativt territorium i 2014 eller under utgangen i 2022.

Økonomer sier at dette kan markere en overgangsfase foran et dypere dykk under null.

Vil Sveits gå tilbake til negative renter?

Martin Schlegel erkjente at den nye styringsrenten bringer lånekostnadene «til randen av negativt territorium», og advarte om de potensielle bivirkningene et slikt trekk kan medføre.

"Vi er også klar over at negativ interesse kan ha uønskede bivirkninger og gir utfordringer for mange økonomiske aktører," sa han.

Økonomer ved ODDO BHF spår ytterligere et kutt på 25 basispunkter allerede i september.

"Returen av negative renter tar sikte på å dempe styrkingen av sveitsiske franc og øke innenlandsk kreditt," sa firmaet, og la til at SNB kan gjeninnføre unntaksmekanismer for å beskytte innenlandske banker.

Noen analytikere ser til og med potensialet for dypere kutt.

Adrian Prettejohn, Europa-økonom ved Capital Economics, sa til CNBC i forkant av torsdagens rentebeslutning at han forventer at rentene vil bli kuttet til -0,25 % i år, men bemerket at SNB kan gå enda lavere.

Intervensjoner i valutamarkedet er også tilbake på bordet. Selv om SNB unngikk slike grep i 2023, er den fortsatt under gransking.

Tidligere denne måneden la det amerikanske finansdepartementet Sveits til sin overvåkningsliste over økonomier for valutapraksis, og advarte mot valutamanipulasjon – en anklage som tidligere ble rettet under Donald Trumps første periode.

Inflasjonsanslagene nedjusteres etter hvert som risikoen vedvarer

For å legge til den dueaktige tonen senket SNB sine inflasjonsanslag over hele linja.

Den forventer nå at inflasjonen i gjennomsnitt vil være bare 0,2 % i 2025, 0,5 % i 2026 og 0,7 % i 2027 – revidert ned fra tidligere prognoser på henholdsvis 0,4 %, 0,8 % og 0,8 %.

Mens nylige økninger i oljeprisen, drevet av spenninger mellom Israel og Iran, kan gi en viss lettelse på kort sikt, er de bredere utsiktene fortsatt svake.

Sveits' uvanlig sterke valuta, dempede forbrukeretterspørsel og skjøre globale handel tyder på at prispresset vil holde seg lavt i overskuelig fremtid.