Asiatiske markeder åpner: aksjer faller kraftig på amerikansk streik i Iran; Sensex åpner lavere

Asiatiske aksjemarkeder stupte ved mandagens åpning, med oljepriser som kort nådde fem måneders høyder, da investorer reagerte på en dramatisk eskalering i Midtøsten-krisen etter at USA sluttet seg til Israel i angrepet på Irans atomanlegg.

Det direkte amerikanske engasjementet har utløst frykt for betydelige forstyrrelser i globale energimarkeder og potensialet for en bredere regional konflikt, og sendt en bølge av risikoaversjon gjennom finansmarkedene, med indiske referanseindekser som Sensex klar for en kraftig nedgang.

Handelsuken begynte i den tunge skyggen av militær eskalering.

Nyheten om at USA hadde deltatt i angrep på iranske atomanlegg skremte umiddelbart investorer, som nå venter spent på Teherans gjengjeldelse.

Iran, verdens niende største oljeprodusent med en produksjon på rundt 3,3 millioner fat per dag, har truet amerikanske baser i Midtøsten, og forsterket frykten for en ekspanderende konflikt i den ustabile regionen.

Markedsreaksjonen var rask.

I Asia var Tokyos nøkkelindeks Nikkei ned 0,6 %, mens Seoul falt 1,4 % og Sydney var 0,7 % lavere. MSCIs bredeste indeks for Asia-Stillehavsaksjer utenfor Japan falt også 0,5 %.

Tidlige indikatorer for europeiske markeder pekte på en lignende negativ start, med EUROSTOXX 50-futures som tapte 0,7 %, FTSE-futures som falt 0,5 % og DAX-futures som falt 0,7 %.

Selv amerikanske aksjemarkeder, til tross for at de viste en viss motstandskraft, så S&P 500-futures falle moderate 0,5 % og Nasdaq-futures falt 0,6 %.

Oljemarkedet på kanten: Hormuzstredet i fokus

Den mest umiddelbare og betydelige markedseffekten ble sett i oljeprisen, som var opp over 2 prosent, og nådde de høyeste nivåene siden januar.

Brent-oljen steg relativt behersket 2,7 % til 79,12 dollar fatet, mens amerikansk råolje klatret 2,8 % til 75,98 dollar.

Markedsaktører frykter nå at hvis Teheran bestemmer seg for å gjengjelde, vil et av de mektigste alternativene være å forsøke en stenging av det strategiske Hormuzstredet.

Denne smale vannveien, bare rundt 33 km (21 miles) bred på det smaleste punktet, er et kritisk flaskehalspunkt for global energi, og bærer en femtedel av verdens oljeproduksjon og 20 prosent av dens flytende naturgassforsyninger.

Mens Teheran tidligere har truet med å stenge stredet uten å følge opp, har den direkte amerikanske handlingen endret regnestykket.

Etter angrepene rapporterte Irans Press TV at det iranske parlamentet hadde godkjent et tiltak for å stenge stredet, noe som økte innsatsen betraktelig.

«Selektive forstyrrelser som skremmer bort oljetankere er mer fornuftig enn å stenge Hormuzstredet, gitt at Irans oljeeksport også vil bli stengt ned,» sa Vivek Dhar, en råvareanalytiker ved Commonwealth Bank of Australia, til Reuters.

«I et scenario der Iran selektivt forstyrrer skipsfarten gjennom Hormuzstredet, ser vi Brent-olje nå minst 100 dollar per fat,» la han til.

Indiske markeder forbereder seg på innvirkning: Sensex er klar for kraftig fall

De indiske referanseindeksene, Sensex og Nifty, er satt til et betydelig fall ved åpningen mandag 23.

Det amerikanske angrepet på tre iranske atomanlegg har gjenopplivet frykten for en bredere konflikt, og med Irans parlament som nå støtter stengingen av Hormuzstredet, er risikoen for en ny økning i råoljeprisene en stor bekymring for den indiske økonomien.

Gift Nifty-futures, per 8:10 IST, handlet til 25 015, noe som indikerer en lavere åpning sammenlignet med forrige avslutning på 25 112,4.

Dette kommer etter at indiske referanseindekser steg rundt 1,6 % forrige uke, drevet av gevinster i aksjer i finanssektoren, som hadde gitt en viss pute mot geopolitiske spenninger.

I forrige økt den 20 juni hadde frontlinjeindeksene brutt en tre-dagers tapsrekke da bredt baserte kjøp sendte dem opp over én prosent.

Den dagen var utenlandske porteføljeinvestorer (FPI) sterke kjøpere, og kjøpte indiske aksjer verdt 7,940 millioner kroner, mens innenlandske institusjonelle investorer (DII) var nettoselgere av aksjer verdt 3,049 millioner kroner.

En forsiktig flukt i sikkerhet?

Interessant nok var det ikke noe umiddelbart, uttalt rush inn i den tradisjonelle sikkerheten til amerikanske statsobligasjoner, med 10-års renter som faktisk steg 2 basispunkter til 4,397 prosent.

I råvaremarkedene falt gull, en annen trygg havn, 0,1 % til 3 363 dollar per unse.

I valutamarkedene steg den amerikanske dollaren, som ofte er ettertraktet i krisetider, 0,3 % på den japanske yenen til 146,48 yen, mens euroen falt 0,3 % til 1,1481 dollar.

Dollarindeksen styrket seg 0,17 % til 99,078.

Noen optimister håper at Teheran kan trekke seg tilbake nå som landets kjernefysiske ambisjoner har blitt innskrenket, eller til og med at krisen kan føre til regimeendring og en mindre fiendtlig regjering.

Analytikere ved JPMorgan advarte imidlertid om at historiske episoder med regimeendring i regionen vanligvis har resultert i at oljeprisene har steget med så mye som 76 prosent, med en gjennomsnittlig økning på 30 prosent over tid, og fremhever de betydelige risikoene som ligger foran oss.