Brasilianske markeder vakler etter at Trump slår overraskende 50 % toll

Brasils finansmarkeder opplevde en vaklende åpning torsdag etter at USAs president Donald Trump uventet hevet nye tollsatser på brasiliansk eksport til 50 %, sammenlignet med 10 %-nivået han tidligere hadde foreslått.

Ifølge Reuters ga avgjørelsen gjenklang gjennom finanskretser, og utløste den største valutauroen på flere måneder, i tillegg til å skremme investorer fra flere aktivaklasser.

Onsdag falt den brasilianske realen så mye som 2,8 %, den største nedgangen på én dag i år. Fryktmålere for valutavolatilitet skjøt i været, med noen som nådde sine høyeste nivåer siden "Liberation Day"-markedspanikken i slutten av april for to år siden, noe som tyder på at tradere har blitt mer usikre og risikovillige.

Denne reaksjonen strakte seg inn i amerikansk førmarkedshandel, og sendte store Brasil-tilknyttede aksjer kraftig ned. Itau Unibanco falt 2,7 %, Banco Santander 2,4 % og Petrobras, oljegiganten kontrollert av den brasilianske regjeringen, falt nesten 1 %.

Fallet antyder utbredt investorbekymring for at tvistene mellom de to landene kan vare langt inn i fremtiden.

Usikkerhet i politikken utgjør en trussel mot obligasjons- og aksjegevinster

Obligasjonshandlere var også forberedt på markedsvolatilitet. Brasils gjeld har vært en av de beste eiendelene i utviklingsmarkeder i år, takket være en økning i både dollardenominerte og lokale valutaobligasjoner.

Internasjonale obligasjoner hadde gitt en avkastning på rundt 8 %, mens realobligasjoner hadde steget 20 %, forsterket av en styrket real og en god global stemning mot brasilianske eiendeler.

Brasils aksjer hadde også prestert bra, med MSCIs dollarbaserte Brasil-indeks opp over 25 % innen 2025. Gevinsten på 13 % i realen bidro betydelig til høyere avkastning for internasjonale investorer.

Men med den nåværende tollkunngjøringen som kaster en skygge over handels- og utviklingsforventningene, kan disse gevinstene bli satt i fare.

Katalysatoren for det drastiske politiske skiftet er fortsatt politisk belastet.

Trumps forklaring er basert på misnøye med rettssaker som involverer den høyreorienterte tidligere brasilianske presidenten Jair Bolsonaro, så vel som regulatoriske tiltak rettet mot amerikanske sosialmedieselskaper.

Begrenset økonomisk ramme, men politiske konsekvenser truer

Selv om den overordnede tolløkningen er stor, sier analytikere at den bare vil ha en begrenset direkte økonomisk effekt.

Omtrent 1 % av Brasils BNP består av eksport, hvorav litt over 10 % går til USA. Imidlertid kan de større implikasjonene være i politikken, spesielt i forkant av Brasils presidentvalg i 2026.

Noen eksperter er også bekymret for at amerikansk handelspress kan tillate Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva å bruke det som et verktøy for å stå opp mot utenlandsk innflytelse, noe som resulterer i en mer hard holdning som vil gjøre diplomatisk deeskalering vanskelig.

Økende økonomisk nasjonalisme kan gjøre neste års samtaler vanskeligere og kan forverre markedene ytterligere i månedene som kommer.

På mandag truet Trump med en generell toll på 10 % på hele BRICS-gruppa som han kalte «antiamerikansk», men bestemte seg for ikke å gjøre det på onsdag.

USA er kanskje ikke immun mot tollnedfallet. Brasil er en stor leverandør av landbruksprodukter som kaffe og appelsinjuice.

Brasil står for nesten en tredjedel av all kaffe som konsumeres i USA, samt mer enn halvparten av all appelsinjuice som importeres til landet.

Høyere tollsatser kan resultere i høyere mat- og drikkepriser for amerikanske forbrukere, og legge til en innenrikspolitisk dimensjon.