Putin trosser Trumps ultimatum når Ukraina-krigen går inn i en eksplosiv ny fase

Russlands president Vladimir Putin trakk tirsdag på skuldrene av USAs president Donald Trumps siste trusler og ultimatum, og lovet at russiske operasjoner i Ukraina vil fortsette og til og med kan intensiveres til tross for økt vestlig militærhjelp.

Mens konflikten trekker ut de siste 1.200 dagene, forbereder begge sider seg på en mer voldelig og usikker fase, preget av nye offensiver, skarp retorikk og advarsler om eskalering.

Moskva avviser Trumps 50-dagers våpenhvilefrist

Utviklingen kom etter at Trump offentlig krevde at Moskva gikk med på en våpenhvile i Ukraina innen 50 dager, og truet med å innføre 100 % sekundære tollsatser på land som fortsetter å handle med Russland hvis hans ultimatum ble ignorert.

Det hvite hus kunngjorde et vidtrekkende initiativ for å levere milliarder i nye amerikanske våpen til Ukraina ved å dirigere salg gjennom NATO-allierte, et trekk ment både å fremskynde leveransene og å presse europeiske partnere til å betale mer av regningen.

Russiske embetsrepresentanter fordømte umiddelbart Trumps ultimatum som «uakseptabelt», med viseutenriksminister Sergey Ryabkov som insisterte på at Moskva ikke ville bøye seg for krav eller ultimatum fra Washington.

Han sa:

Kremls talsperson Dmitrij Peskov beskrev den amerikanske tilnærmingen som «ganske seriøs», men sa at Kreml ville ta seg tid til å analysere Trumps forslag før noen offentlig respons.

For å øke følelsen av konfrontasjon hånet den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev Trumps ord som et «teatralsk ultimatum», og erklærte: «Russland brydde seg ikke».

Eskalering på slagmarken når begge sider graver seg ned

Det umiddelbare militære bakteppet er fortsatt dystert. Tirsdag slo russiske droneangrep mot Ukrainas Kharkiv- og Sumy-regioner, drepte minst én og skadet 21, inkludert angrep på utdannings- og helseinstitusjoner.

Russiske styrker rapporterte om trinnvise fremskritt, og krevde nytt territorium i Øst-Ukraina, mens ukrainske droner traff russiske mål i Kursk og Luhansk, og sabotasjeinnsats traff viktig infrastruktur bak russiske linjer.

Analytikere bemerker at Putin satser på en langvarig krig, og tror Russland kan overleve Ukraina, spesielt hvis vestlig enhet vakler.

Ifølge nylige vurderinger har russiske styrker opprettholdt presset langs fronten i flere måneder, rykket sakte frem og forsøkt å omslutte ukrainsk forsvar i stedet for å gjøre raske gjennombrudd.

Kreml ser ut til å være villig til å fortsette denne slipende konflikten, og unngår upopulær innenrikspolitikk i håp om at vestlig offentlig tålmodighet – og materiell støtte til Ukraina vil falme først.

Trumps administrasjon har i mellomtiden konkludert med at bare ved å kombinere økonomiske tiltak med vedvarende militærhjelp kan Vesten virkelig tvinge Putin til å forhandle.

Både Trump og NATO-ledere har rettet oppmerksomheten mot de massive tapene som øker på russisk side og skaden på Russlands økonomi, som fortsetter å rulle av krigsutgifter, mangel på arbeidskraft og synkende suverene reserver.

Til tross for dristige trusler og nye taktikker fra Washington, advarer tjenestemenn og eksperter om at Russlands lederskap fortsatt er dypt forpliktet til å nå sine territorielle mål, uvillige til å gjøre meningsfulle innrømmelser eller akseptere noen avtale som ikke oppfyller Kremls mål.

Som et resultat ser konflikten ut til å gå inn i en enda mer ustabil og destruktiv fase, uten noen klar vei til fred i sikte.