Chevron slo Exxon i en oljeavtale på 53 milliarder dollar: hva skjedde bak lukkede dører?

Da Chevron endelig fikk sin overtakelse av Hess for 53 milliarder dollar, var det ikke bare nok en blockbuster-avtale i oljeindustrien.

Det kom på slutten av et voldgiftssammenstøt med ExxonMobil, et som for det meste utspilte seg bak lukkede dører og reiste flere spørsmål enn det svarte på.

I sentrum av kampen var Guyanas Stabroek-blokk, en strekning av havbunnen som raskt har blitt et av de mest omtalte oljefunnene på mange år.

Chevron kan ha krysset målstreken, men med voldgiftsprosessen stort sett hemmelig, er det vanskelig å vite hva som egentlig skjedde bak kulissene.

Utfallet er offentlig, men bakromsavtalene, strategiske gambiter og bedriftsdrama? Den delen er fortsatt i mørket.

Tvist mellom Chevron og ExxonMobil

Den virkelige slagmarken i dette oppgjøret var Hess' eierandel på 30 % i Guyanas Stabroek-blokk, en av de største oljefunnene til havs i verden.

Exxon, som driver feltet og eier 45 %, sammen med Kinas CNOOC (som eier de resterende 25 %), hevdet at deres felles driftsavtale ga dem forkjøpsrett.

Enkelt sagt: de mente de burde få første dibs på Hess' eierandel før Chevron kunne gjøre et trekk.

Hvis Exxon hadde vunnet det argumentet, kunne det ha avsporet Chevrons planer fullstendig, og kuttet det ut av en av de mest verdsatte eiendelene i det globale energispillet.

Men Chevron og Hess presset hardt tilbake og sa at avtalen ikke gjaldt i dette tilfellet fordi de ikke solgte ut en eiendel, de fusjonerte selskaper.

Ifølge deres juridiske team var klausulen utformet for å blokkere salg av eiendeler, ikke fullverdige bedriftsovertakelser.

Til slutt tok voldgiftspanelet ved Det internasjonale handelskammeret parti for dem, og ryddet vei for at Chevron kunne forsegle avtalen.

Hva skjedde bak lukkede dører?

Til tross for all sin betydning utspilte Chevron-Hess-voldgiften seg stort sett i skyggene.

Den typen hemmelighold er typisk for internasjonale forretningstvister, men i dette tilfellet, med milliarder på spill og store implikasjoner for energimarkedet, har det trukket en del gransking.

Det internasjonale handelskammerets kjennelse ga Chevron tillatelse til å gå videre, men panelets fullstendige juridiske begrunnelse har ikke blitt offentliggjort.

Bortsett fra noen få vage uttalelser og medieoverskrifter, er det ingen som egentlig vet hva som påvirket avgjørelsen.

Den felles driftsavtalen i sentrum av saken er fortsatt ikke offentliggjort, noe som gir næring til spekulasjoner: tolket voldgiftsdommerne Exxon og CNOOCs rettigheter snevert, eller fant de et juridisk smutthull?

Og bak kulissene er det et helt lag av historien som kanskje aldri kommer frem i lyset, eventuelle private samtaler, sidearrangementer eller håndtrykkforståelser mellom Chevron, Hess og Exxon forblir helt ugjennomsiktige.

Det som også mangler er de interne beregningene: hvor langt var Chevron villig til å gå for å holde avtalen i live?

Var Exxon ute etter innflytelse eller prøvde han virkelig å blokkere fusjonen? Ingenting av det har dukket opp.

Og selv om utfallet kan forme hvordan fellesdriftsavtaler skrives fremover, spesielt rundt forkjøpsrett, er det fortsatt uklart nøyaktig hvordan bransjen vil reagere.