USA sanksjonerer brasiliansk høyesterettsdommer, eskalerende globalt sammenstøt om Bolsonaro-rettssaken

USA har innført sanksjoner mot den brasilianske høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes, med henvisning til bekymringer over hans oppførsel i straffesaken mot tidligere president Jair Bolsonaro.

Dette ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet onsdag. Sanksjonene anklager Moraes for å overskride juridiske grenser.

Trump-administrasjonen sa at dommeren beordret vilkårlige varetektsfengslinger før rettssak og begrenset ytringsfriheten.

Moraes presiderer for tiden over Bolsonaros rettssak, som sentrerer seg om påstander om at den tidligere presidenten forsøkte å klamre seg til makten gjennom et kupp etter å ha tapt 2022-valget.

Hva ligger bak flyttingen?

Dommer Alexandre de Moraes innførte en rekke tøffe restriksjoner på tidligere president Jair Bolsonaro, inkludert en ordre om å bruke en ankelmonitor, et forbud mot bruk av sosiale medier og et forbud mot å kontakte utenlandske regjeringer, trekk som angivelig er drevet av frykt for at Bolsonaro kan forsøke å flykte fra landet.

Disse skrittene kom kort tid etter at Brasils høyesterett godkjente ransakingsordrer og politirazziaer mot Bolsonaros hjem.

Det amerikanske finansdepartementet har skarpt kritisert Moraes, og anklaget ham for å slå ned på konstitusjonelt beskyttede ytringer og ofte ty til varetektsfengsling uten formelle anklager.

Sanksjonene, kunngjort under Global Magnitsky Act, tillater USA å straffe utenlandske tjenestemenn knyttet til menneskerettighetsbrudd eller korrupsjon.

Finansminister Scott Bessent fordømte Moraes' oppførsel som en politisk motivert «heksejakt», og hevdet at den var rettet mot både amerikanske og brasilianske supportere av Bolsonaro.

Politisk ildstorm over Bolsonaro-rettssaken

Det amerikanske utenriksdepartementet har også tilbakekalt visum for dommer Alexandre de Moraes, flere av hans meddommere og deres familiemedlemmer.

Utenriksminister Marco Rubio fordømte den juridiske kampanjen mot tidligere president Jair Bolsonaro som politisk motivert, og kalte den «sensur» og et klart brudd på grunnleggende friheter.

Disse handlingene har ytterligere anstrengt forholdet mellom Washington og Brasília.

Bolsonaro, en nær alliert av USAs tidligere president Donald Trump, har fått Trumps vokale støtte.

Trump kritiserte rettssaken i São Paulo som en «internasjonal skam» og advarte om 50 % toll på brasiliansk import fra og med 1.

Brasils nåværende president, Luiz Inácio Lula da Silva, avviste på det sterkeste de amerikanske sanksjonene og visumforbudene, og kalte dem en uberettiget inntrenging i Brasils juridiske uavhengighet.

Bolsonaro-saken har blitt et fokuspunkt for den voksende geopolitiske splittelsen.

Moraes, som av mange på den brasilianske venstresiden blir sett på som en forsvarer av demokrati, står overfor anklager fra Bolsonaros allierte og den amerikanske høyresiden for å ha misbrukt sin dømmende makt til å bringe politiske motstandere til taushet.

Bolsonaros familiemedlemmer, inkludert hans sønn Eduardo, har aktivt drevet lobbyvirksomhet i Washington for å presse på for sanksjoner mot Moraes og støtte til Bolsonaros juridiske forsvar i utlandet.

USAs beslutning om å sanksjonere en sittende dommer i Brasils høyesterett markerer et ekstraordinært trekk som understreker hvor dypt Brasils politiske og juridiske uro har smittet over på den globale scenen.