Uro i Indonesia: hvorfor protester over levekostnader ryster markedene

Indonesia navigerer i et av sine mest utfordrende øyeblikk på mange år. En bølge av protester over levekostnader, arbeidsledighet og lovgiveres godtgjørelser har rystet tilliten til Sørøst-Asias største økonomi.

Uroen har smittet over på finansmarkedene, med Jakarta Composite Index som falt så mye som 3,6 % på mandag og rupiah svekket seg til 16 500 mot amerikanske dollar, det mykeste nivået siden 1.

Hvorfor protesterer indonesere?

Protestene begynte som demonstrasjoner mot stigende levekostnader og arbeidsledighet, men utvidet seg raskt til å inkludere raseri over lovgiveres godtgjørelser.

Rapporter om at boligstøtte for parlamentsmedlemmer er omtrent 10 ganger den månedlige minstelønnen traff en nerve med borgere med lavere inntekt som allerede var anstrengt av inflasjon, skatteøkninger og jobbkutt.

Uroen eskalerte sist torsdag da en motorsykkeltaxisjåfør angivelig ble drept under politiaksjon. Den hendelsen utløste bredere krav om politireform og antente voldelige protester over flere byer.

Demonstranter ransaket regjeringskontorer, stormet politikernes hjem og plyndret eiendommer.

Medierapporter bekreftet at hundrevis av mennesker trengte seg inn i finansminister Sri Mulyanis residens i Sør-Tangerang, og tok verdisaker.

Volden har allerede krevd minst fem liv og skadet hundrevis, noe som gjør det til den alvorligste innenlandske krisen siden Subianto ble president for omtrent et år siden.

Hva har vært innvirkningen på markedene?

Markedene reagerte kraftig på uroen. Jakarta Composite-indeksen falt med 3,6 % på mandag, og utslettet investorgevinster, mens rupiah falt til sitt svakeste nivå på en måned.

I følge LSEG tikket renten på 10-årige statsobligasjoner opp til 6,335 %, mens 30-årige gjeldsrenter var uendret på 6,850 %.

Analytikere understreket at salget i stor grad var sentimentdrevet snarere enn en refleksjon av Indonesias økonomiske fundamentale forhold. Landet har tradisjonelt blitt sett på som et av regionens mer stabile fremvoksende markeder.

Økonomer ved OCBC og DBS bemerket at rupiahens svakhet kan være midlertidig og at Bank Indonesia har rom til å holde politikken imøtekommende.

Investorer vil imidlertid følge med på om myndighetene griper inn for å roe volatiliteten og gjenopprette tilliten.

Hvordan reagerer regjeringen?

President Subianto talte til nasjonen på søndag og lovet at parlamentet ville gjennomgå lovgivernes godtgjørelser og vurdere reformer for å møte offentlig sinne.

Samtidig advarte han om at «utenomrettslige, til og med ulovlige, handlinger» begynte å dukke opp, med noen på grensen til forræderi og terrorisme.

Presidenten har instruert politiet og militæret om å iverksette faste tiltak mot opprørere og plyndrere, en holdning som kan roe investorer, men som risikerer å oppildne den offentlige stemningen ytterligere.

For Subianto representerer denne episoden en test av hans evne til å balansere fast styring med lydhørhet overfor innbyggernes krav.

Analytikere ved Teneo har bemerket at langvarig uro kan oppmuntre opposisjonsgrupper, og øke de politiske innsatsene for hans administrasjon.

Hva betyr dette for Indonesias økonomi?

Til tross for den umiddelbare uroen, forblir de langsiktige vekstutsiktene for Indonesia intakte. Økonomer hevder at strukturelle reformer kan styrke økonomien når protestene avtar.

Macquarie Capital foreslo at deler av Jakartas planlagte utgiftskutt kunne omdirigeres for å adressere arbeidsledighet og sosiale bekymringer.

DBS-økonomer sa også at regjeringens finanspolitiske fleksibilitet gir rom for å støtte vekst.

Som Sørøst-Asias største økonomi med en befolkning på 284 millioner, har Indonesia blitt sett på som en stabil investeringsdestinasjon.

Protestene, selv om de er forstyrrende, kan ikke avspore den banen hvis tilliten gjenopprettes raskt. Investorer følger nøye med på regjeringens neste skritt, spesielt hvordan den balanserer markedsstabilitet med å adressere offentlig sinne.