Sør-Koreas amerikanske investeringsløfte på 350 milliarder dollar står overfor nye belastninger etter immigrasjonsraid

Sør-Koreas investeringsløfte på flere milliarder dollar til USA har gått inn i en anspent fase, ettersom forhandlingene fortsetter i Washington etter et immigrasjonsraid uten sidestykke som reiste bekymringer over behandlingen av koreanske arbeidere.

Forpliktelsen på 350 milliarder dollar, som først ble kunngjort i juli, var ment å styrke handelsrelasjoner og sikre tollreduksjoner på sørkoreanske biler og deler.

Men interneringen av over 300 koreanske arbeidere ved et Hyundai Motor Co.-LG Energy Solution Ltd.-anlegg i Georgia har utløst debatt i Seoul om hvorvidt utgiftene er levedyktige, spesielt ettersom tollusikkerheten vedvarer.

Immigrasjonsraid skifter fokus i handelssamtaler

Immigrasjonsraidet i Georgia, som midlertidig arresterte hundrevis av koreanske arbeidere, har kastet en skygge over samtalene.

Mens arbeiderne senere ble løslatt og fløyet tilbake til Seoul, fikk hendelsen Sør-Koreas handelsforhandlere til å revurdere hvordan USA håndterer utenlandsk arbeidskraft på store investeringssteder.

Handelsminister Yeo Han-koo holdt diskusjoner med USAs handelsrepresentant Jamieson Greer på tirsdag, dager etter industriminister Kim Jung-kwans møte med handelsminister Howard Lutnick.

Begge møtene etterfulgte returflukten av arresterte arbeidere, der Seoul signaliserte at de ville ta opp saken bestemt under pågående forhandlinger.

President Lee Jae Myung advarte i forrige uke om at immigrasjonshendelsen kan påvirke fremtidige koreanske direkteinvesteringer i USA.

Yeo understreket at håndteringen av raidet var overdreven, og la til at Seoul ville presse på for sterkere beskyttelse for koreanske selskaper som opererer i utlandet.

Tollusikkerhet i sentrum for forhandlingene

Kjernen i forhandlingene er tollavtalen på 15 % på sørkoreanske varer, bekreftet på et toppmøte i Det hvite hus forrige måned.

Mangelen på en signert utøvende ordre fra president Donald Trump om å formalisere den reduserte biltollen har imidlertid gjort koreanske tjenestemenn forsiktige.

For tiden står sørkoreansk bileksport overfor høyere tollsatser enn Japan, noe som setter Seoul i en konkurranseulempe på det amerikanske markedet.

USA har presset på for en ordning i Japan-stil, lik investeringsløftet på 550 milliarder dollar Japan ga.

Seoul har motsatt seg, med tjenestemenn som bemerker den økonomiske forskjellen mellom de to landene og den potensielle innvirkningen på Sør-Koreas valutamarked.

Kim Yong-beom, direktør for nasjonal politikk ved presidentkontoret, understreket at Sør-Korea ikke kunne akseptere identiske vilkår, og fremhevet strukturelle forskjeller i de to økonomiene.

Økonomiske konsekvenser av utgiftene på 350 milliarder dollar

Mens USA ser på løftet som en vei til å sementere sterkere bilaterale økonomiske bånd, hevder kritikere i Seoul at forpliktelsen på 350 milliarder dollar oppveier fordelene.

Ifølge Bloomberg mener noen tjenestemenn og økonomer at det store omfanget av utgiftene kan belaste Sør-Koreas økonomi mer enn de potensielle kostnadene ved amerikanske tollsatser.

Dean Baker, seniorøkonom ved Center for Economic and Policy Research, sa at det å betale høyere tollsatser til syvende og sist kan være rimeligere enn å møte den amerikanske etterspørselen.

Han estimerte at en toll på 25 % ville redusere Sør-Koreas BNP med bare 0,7 % gjennom tapt eksport, sammenlignet med de mye større kostnadene for den foreslåtte investeringspakken.

Denne økonomiske beregningen har intensivert debatten i Sør-Korea om hvorvidt man skal gå videre med avtalen.

Noen beslutningstakere er bekymret for at en så stor utstrømning av midler kan forstyrre den innenlandske økonomien og begrense regjeringens fleksibilitet til å støtte lokale næringer.

Seouls balansegang mellom handel og politikk

Møtene i Washington understreker Sør-Koreas besluttsomhet om å fullføre avtalen, men understreker også landets forsiktige holdning.

Handelsminister Yeo Han-koo skal etter planen returnere til Seoul denne uken etter å ha presset på for forsikringer om at sørkoreanske firmaers interesser vil bli beskyttet.

Håndteringen av Georgia-raidet har blitt et tennpunkt, med tjenestemenn i Seoul som understreker at det vil spille inn på hvor mye tillit de kan ha til USA som en langsiktig investeringspartner.

Mens forhandlingene fortsetter, står Sør-Korea overfor en kompleks balansegang.

Landet veier den strategiske betydningen av å utdype sine amerikanske økonomiske bånd mot risikoen for å forplikte midler som kanskje ikke gir proporsjonal avkastning.

Med tollhåndhevelse uløst og politisk sensitivitet økende etter immigrasjonsraidet, er løftet på 350 milliarder dollar fortsatt en sentral test av Seouls handelsstrategi.