Den sveitsiske nasjonalbanken vurderer tilbakevending til negative renter midt i økende inflasjon

Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) er nok en gang i fokus når den vurderer om den skal gjenopplive sin negative rentepolitikk, et politisk verktøy den sist brukte for tre år siden.

Mens tjenestemenn gjentatte ganger har sagt at de fortsatt er klare til å kutte lånekostnadene under null om nødvendig, forventer de fleste økonomer at sentralbanken vil holde seg stabil denne uken.

Avgjørelsen kommer på et tidspunkt da inflasjonen i Sveits, selv om den er beskjeden, stiger og valutastyrken legger press på eksportører. Francen nådde nylig et tiårshøyde mot dollaren og er fortsatt nær en topp mot euroen.

Press fra valutastyrke

SNBs hovedutfordring ligger i verdien av francen. En sterkere franc reduserer importprisene og holder inflasjonen lav, men det skader også eksportører som sliter mot global handelsmotvind.

USAs president Donald Trumps tollsatser på 39 % på import har bidratt til vanskelighetene, og markerer den høyeste satsen som er pålagt noen avansert økonomi.

For SNB er det avgjørende å begrense francen for å støtte handelens konkurranseevne, selv om å kutte renter risikerer å skade det finansielle systemet.

Overraskelsesmomentet har ofte vært en del av SNBs strategi.

En analyse fra juli av Morgan Stanley fant at den sveitsiske sentralbanken holder færrest møter blant store jevnaldrende, men avviker oftere fra markedets forventninger når den handler.

Økonomer antyder at sjokkfaktoren fra et plutselig trekk kan forsterke virkningen på francen, hvis beslutningstakere velger å handle denne uken.

Ulike globale politiske veier

Det internasjonale bakteppet legger til enda et lag av kompleksitet. Den amerikanske sentralbanken leverte sitt første rentekutt siden Trumps tilbakekomst til embetet tidligere denne måneden, og Sveriges Riksbank fulgte opp med en reduksjon denne uken.

SNB kan føle seg presset til å tilpasse seg disse jevnaldrende for å unngå ytterligere styrking av francen.

Pantheon Macroeconomics bemerket at lavere strømregninger og effekten av amerikanske tariffer kan tynge inflasjonen i kommende kvartaler, noe som skaper flere grunner til å vurdere et kutt.

Imidlertid er det bare et lite mindretall av prognosemakere som satser på et umiddelbart trekk. Goldman Sachs, som inntil forrige uke så et kutt som sannsynlig, har nå endret syn, og krever en slutt på lettelsessyklusen.

Futuresmarkedene tyder også på at investorer ikke forbereder seg på en forestående reduksjon. Mens Bloomberg rapporterer at de ikke forventer noen endring denne uken, forventer omtrent en fjerdedel et kutt i desember, når virkningen av tariffer kan være tydeligere.

Innenlandske forhold holder seg stabile

I Sveits er inflasjonen fortsatt dempet på 0,2 %, men det er allerede raskere enn SNBs tidligere prognose.

Prisveksten har holdt seg i positivt territorium i tre måneder på rad, og brøt mønsteret med negative avlesninger som dukket opp kort i mai.

Lønningene forventes å øke over gjennomsnittet, mens leiereduksjoner knyttet til fallende boliglånsindekser kan fungere som en motvekt.

Den økonomiske veksten har også vært robust til tross for forstyrrelser fra utlandet. Av denne grunn hevder mange analytikere at SNB har rom til å vente før de gjeninnfører minusgrader.

Mens beslutningstakere erkjenner at slike tiltak er tilgjengelige, har de også fremhevet ulempene for banker og investorer.

Den nåværende tilnærmingen ser ut til å være å bruke intervensjoner selektivt, med SNB som fokuserer på å dempe ekstrem franc-appreciering i stedet for å motstå enhver markedsbevegelse.

Dette gjenspeiler en strategi for å bevare begrensede politiske verktøy samtidig som fleksibiliteten opprettholdes.

Nytt kommunikasjonsverktøy for investorer

SNB vil også prøve ut en ny form for kommunikasjon. Fire uker etter beslutningen vil banken publisere et sammendrag av argumentene beslutningstakere debatterte, i likhet med referater utgitt av andre sentralbanker.

Dette er første gang Sveits vil gi slik åpenhet, selv om noen observatører advarer om at dokumentet bare kan utvide presseuttalelser i stedet for å avsløre ny innsikt.

Økonomer mener denne ekstra detaljen kan hjelpe investorer bedre å forstå bankens resonnement, selv om den endelige nytten av utgivelsen gjenstår å bli testet.

Ser vi fremover, vil SNBs holdning bli formet av handelsspenninger og inflasjonstrender.

Regjeringens innsats for å komme til enighet med Washington om tollsatser kan lette presset på eksporten, men sentralbanken vil fortsette å veie globale endringer mot innenlandsk stabilitet før den handler.