Pro-europeisk parti vinner Moldova-valget med 50 % stemmeandel

Moldovas pro-europeiske parti for handling og solidaritet (PAS), ledet av president Maia Sandu, er satt til å danne en flertallsregjering etter å ha sikret seg 50 % av stemmene i et parlamentsvalg som er nært knyttet til landets fremtidige forhold til EU.

Med de fleste av de 1,6 millioner stemmene opptalt, har PAS trukket langt foran den pro-russiske patriotiske valgblokken, som tok mindre enn 25 %.

Avstemningen var preget av økt sikkerhetsrisiko, anklager om russisk innblanding og oppfordringer til protester fra opposisjonsgrupper, noe som understreket den skjøre balansen Moldova står overfor mellom europeisk integrasjon og russisk innflytelse.

Resultatene bekrefter flertallet for PAS

Ifølge tidlige resultater er PAS anslått å få 55 av de 101 parlamentssetene, nok til å regjere uten å danne allianser.

Fire år tidligere fikk partiet 52,8 % av stemmene, og denne gangen styrket det sin posisjon ytterligere.

Valgdeltakelsen nådde 52 %, høyere enn ved de siste valgene. Den pro-russiske blokken ledet av Igor Dodon forble langt bak, selv om Dodon hevdet seier før noen resultater ble offisielt kunngjort.

Dodon oppfordret til protester utenfor parlamentet i hovedstaden Chisinau, og oppfordret opposisjonstilhengere til å demonstrere ved middagstid på mandag.

Han påsto at PAS-regjeringen burde forlate makten umiddelbart, selv om ingen exit-meningsmålinger hadde støttet hans påstander.

Sikkerhetshendelser og bombeskrekk

Den spente atmosfæren under valget ble understreket av flere bombeskrekk på tvers av valglokalene, ikke bare i Moldova, men også i Italia, Romania, Spania og USA, der moldovere i utlandet stemte.

Ifølge en BBC-rapport ble tre personer arrestert i Moldova for angivelig å ha planlagt uro dagen etter at valglokalene stengte.

Politiet rapporterte også om arrestasjoner knyttet til påstått russisk-støttet desinformasjon og forsøk på å destabilisere landet.

Noen personer ble anklaget for å ha gjennomgått skytevåpentrening i Serbia for å koordinere uroligheter.

En etterforskning avslørte bevis for at betalinger ble tilbudt for å spre pro-russisk propaganda og falske nyheter.

Inne i valglokalene ble det installert kameraer med utsikt over stemmeurnene for å sikre åpenhet.

Valgobservatører bekreftet at opptak ville bli gjennomgått dersom det ble rapportert om brudd.

Transnistria valgdeltakelse og utfordringer

Moldovas utbryterregion Transnistria, hvor russiske tropper fortsatt er stasjonert, spilte også en rolle i valget.

Innbyggere i enklaven har moldoviske pass, men valgdeltakelsen var betydelig lavere enn de siste årene, med litt over 12 000 personer som avga stemmer.

Mange måtte reise mer enn 20 km for å nå valglokalene over den administrative grensen.

Køer av biler ble sett strekke seg i det fjerne, da moldovisk politi sjekket dokumenter og kjøretøy før de kom inn.

Noen velgere fra regionen klaget over forsinkelser forårsaket av bombeskrekk, som tvang dem til å bytte valglokaler.

Andre beskyldte myndighetene for bevisst å gjøre det vanskeligere for dem å stemme.

EUs fremtid står på spill

Sandu, som vant gjenvalg i november i fjor, hadde advart om «massiv russisk innblanding» før valglokalene åpnet, og beskrev avstemningen som kritisk for Moldovas demokrati og landets fremtid i EU.

Moldova ble innvilget EU-kandidatstatus i 2022 kort tid etter at Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina.

Mens PAS-tilhengere ser resultatet som en bekreftelse på en pro-europeisk vei, hevder opposisjonsstemmer i Transnistria og den patriotiske valgblokken at regjeringen ikke har klart å levere på løfter.