EU går med på 90 % utslippskutt for 2040, men målet er utvannet

I forhandlinger i siste liten nådde EUs klimaministre en foreløpig avtale om et klimamål for 2040 tidlig onsdag, ifølge et utkast til EU-dokument.

Målet ble utvannet da ministre skyndte seg å fullføre avtalen i forkant av FNs COP30-toppmøte i Brasil, sa Reuters i en rapport.

Etter over 18 timer med samtaler støttet EUs klimaministre uformelt et kompromissforslag om å redusere utslippene med 90 % innen 2040, sammenlignet med 1990-nivåene.

Avsetninger og mål

EU-diplomater bemerket imidlertid at planen inneholder bestemmelser som gjør det mulig å svekke dette målet.

Avtalen forventes å bli formelt godkjent når EU-ministrene møtes igjen senere onsdag morgen.

Diplomater bemerket at avtalen har tilstrekkelig støtte, og krever støtte fra minst 15 medlemsland, til tross for indikasjoner på motstand fra noen få land, inkludert Polen, Tsjekkia og Ungarn.

I følge utkastet til EU-avtale gjennomgått av Reuters, vil det senkede utslippsmålet tillate nasjoner å kjøpe utenlandske karbonkreditter for å kompensere for opptil fem prosent av det pålagte utslippsreduksjonsmålet på 90 prosent.

Dette tiltaket vil effektivt redusere utslippskuttene som kreves fra europeiske industrier til 85 %.

For å kompensere for de gjenværende kuttene, vil utlandet bli betalt for å oppnå disse utslippsreduksjonene på Europas vegne.

Bruk av karbonkreditter

I fremtiden indikerer utkastet at EU kan tillate medlemslandene å bruke internasjonale karbonkreditter for å dekke ytterligere 5 % av de nødvendige utslippsreduksjonene i 2040.

Denne bestemmelsen har potensial til å redusere enkeltlands innenlandske reduksjonsmål med ytterligere 5 %.

For å unngå å komme tomhendt til klimatoppmøtet COP30, jobber EU raskt med å fullføre sitt nye klimamål.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skal etter planen møte andre verdensledere på toppmøtet 6.

Spanias miljøminister Sara Aagesen sa til journalister tirsdag:

For å blidgjøre nølende land inkluderte kompromissutkastet en bestemmelse om at EU ville myke opp annen omstridt klimapolitikk.

Dette inkluderer å utsette den planlagte lanseringen av et kommende EU-karbonmarked i ett år, og flytte startdatoen til 2028.

Motstand mot politikken har kommet fra Polen og Tsjekkia, som er bekymret for potensielle økninger i drivstoffprisene.

Ifølge nyhetsrapporten var landene delt om nivået av fleksibilitet for karbonkreditter.

Frankrike og Portugal ba om 5 % fleksibilitet, mens Polen og Italia søkte 10 %. Motsatt var Spania og Nederland imot ytterligere reduksjon av målet.

Opposisjon

Et tilbakeslag fra industrier og visse regjeringer som er skeptiske til Europas evne til å finansiere ambisiøse klimatiltak sammen med forsvars- og industrimål, har ført til utvanning av utslippskuttmålet.

EU-kommisjonen hadde opprinnelig lagt frem et reduksjonsmål på 90 %, som tillot en maksimal andel på 3 % fra karbonkreditter.

Den polske viseklimaministeren Krzysztof Bolesta ble sitert i rapporten for å si tirsdag:

Det opprinnelige målet på 90 % ble møtt med motstand fra land som Polen, Italia og Tsjekkia.

De anså målet som for restriktivt for deres innenlandske industrier, som allerede står overfor utfordringer fra høye energikostnader, rimeligere kinesisk import og amerikanske tariffer.

Nederland, Spania og Sverige er blant landene som rettferdiggjorde sine ambisiøse mål ved å sitere den økende hyppigheten av ekstremvær og nødvendigheten av å akselerere innenlandsk produksjon av grønne teknologier for å konkurrere med Kina.

Uavhengige klimavitenskapelige rådgivere for EU har advart om at kjøp av utenlandske CO2-kreditter kan omdirigere viktige investeringer bort fra europeiske industrier.