India ser på mongolsk kokskull for å avslutte australsk avhengighet, kjemper mot logistiske hindringer

India undersøker muligheten for å importere kokskull fra Mongolia, med mål om å diversifisere innkjøpet for den viktige stålproduksjonsingrediensen til tross for logistiske utfordringer, avslørte en Reuters-rapport.

India, som for tiden innehar posisjonen som verdens nest største produsent av råstål, står overfor en betydelig avhengighet av import av kokskull.

Landet er avhengig av internasjonale markeder for omtrent 85 % av sitt behov for kokskull.

Denne avhengigheten er sterkt konsentrert, med mer enn halvparten av det totale importerte volumet hentet fra Australia, noe som fremhever en betydelig sårbarhet i forsyningskjeden.

Etterspørsel

Den innenlandske etterspørselen etter stål, og dermed etter kokskull, forventes å øke betydelig i årene som kommer, drevet av ambisiøse infrastrukturprosjekter og generell økonomisk vekst.

Denne forventede økningen i etterspørselen legger press på både regjeringen og de store stålprodusentene for proaktivt å ta tak i den langsiktige sikkerheten i kokskullforsyningen.

I erkjennelse av det strategiske og økonomiske behovet for å diversifisere innkjøpet, har den indiske regjeringen, i samarbeid med interessenter i stålindustrien, igangsatt en samordnet innsats for å identifisere og få tilgang til nye internasjonale leverandører.

Denne strategien har som mål å redusere risikoen forbundet med overavhengighet av én stor kilde som Australia, styrke motstandskraften i den innenlandske stålindustrien, og sikre bærekraftig vekst i stålproduksjonen for å møte fremtidige nasjonale behov.

Jakten på alternative kilder til kokskull er en nøkkelkomponent i Indias bredere strategi for å sikre selvforsyning med råvarer og stabilisere produksjonskostnadene i sin viktige stålsektor.

Muligheter og logistiske utfordringer

Mongolia, en geografisk innlandsnasjon, står overfor iboende logistiske utfordringer i sin internasjonale handel, særlig når det gjelder viktige eksportvarer.

For å overvinne dette er landet avhengig av to primære handelskorridorer, som begge krysser territoriene til dets umiddelbare og mye større naboer.

Den første korridoren, en lengre rute, strekker seg nordover gjennom Den russiske føderasjon.

Den andre og ofte mer direkte ruten går sørover gjennom Folkerepublikken Kina.

Utnyttelsen og effektiviteten av disse to rutene er avgjørende faktorer for Mongolias økonomiske stabilitet og dets evne til å få tilgang til globale markeder for råvarer som kull, kobber og andre naturressurser.

Valget mellom de russiske og kinesiske rutene styres ofte av faktorer som varetype, destinasjonsmarked, transittariffer, infrastrukturkvalitet og det geopolitiske forholdet til hvert transittland til enhver tid.

Transittrisiko og forsyningsstatus

India ser på Kina-ruten som et langsiktig uholdbart alternativ, ifølge Reuters-rapporten.

Dette skyldes Mongolias strategiske betydning for Beijing som en kullkilde og risikoen for at Beijing kan begrense tilgangen.

Etter en dødelig grensekonflikt i 2020 som førte til en vedvarende militær fastlåst situasjon, gjenopptar New Delhi og Beijing nå foreløpig økonomiske forbindelser.

Bransjerepresentanter antyder at mongolsk kokskull kan tilby et høykvalitetsalternativ til en relativt lavere pris.

En stor utfordring er imidlertid den logistiske vanskeligheten med å transportere kullet.

Prøveforsendelser av mongolsk kull til India, som var forventet tidligere i år, er ennå ikke mottatt.

I mai hevdet rapporter at den statseide Steel Authority of India, en stor stålprodusent, hadde bedt om ett tonn kull.

Russland og USA bidrar hver med rundt 15 % av Indias totale kokskullimport, ifølge rapporten.