Forventningene om Bank of Englands rentekutt øker ettersom arbeidsledigheten i Storbritannia når det høyeste på fire år

Arbeidsledigheten i Storbritannia økte i løpet av de tre månedene frem til oktober, ettersom et svakere arbeidsmarked bidro til Bank of Englands politiske dilemma i forkant av årets endelige rentebeslutning.

Den samlede arbeidsledighetsraten steg til 5,1 % i perioden august til oktober, fra 5,0 % i de tre månedene fram til september, ifølge tall publisert av Office for National Statistics tirsdag.

Målingen samsvarte med økonomenes forventninger og markerte det høyeste nivået siden 2021, da pandemirelaterte forstyrrelser fortsatt tynget sysselsettingen tungt.

Dataene forsterker bevisene på at ansettelsesmomentumet avtar, selv om inflasjonen fortsatt er sta over sentralbankens mål.

Arbeidsmarkedet kjølner etter hvert som ansettelser avtar

Arbeidsledigheten har steget jevnt fra 4,3 % året før, mens sysselsettingsraten falt til 74,9 % fra 75,2 %, ifølge ONS.

Tidlige anslag pekte også på en kraftigere nedgang i lønnslistene, med en nedgang på 38 000 ansatte i november, sammenlignet med en nedgang på 22 000 i oktober.

Nedgangen har vært mest uttalt blant yngre arbeidstakere, hvor ONS har bemerket at økende arbeidsledighet og fallende lønnstall var konsentrert i noen yngre aldersgrupper.

Ledige stillinger var imidlertid stort sett uendret, noe som tyder på at firmaene forblir forsiktige i stedet for å kutte bemanningen aggressivt.

«Det er fortsatt et overordnet bilde av et svekket arbeidsmarked,» sa Liz McKeown, ONS-direktør for økonomisk statistikk.

Forretningsundersøkelser har gjentatt denne vurderingen.

En rapport fra KPMG og Recruitment and Employment Confederation viste at etterspørselen etter ansatte fortsatte å synke, om enn i et langsommere tempo enn tidligere på året, ettersom usikkerheten rundt regjeringens budsjettkunngjøring i slutten av november preget ansettelsesbeslutningene.

Lønnsveksten avtar, men offentlig sektor skiller seg ut

Lønnspress, en sentral bekymring for beslutningstakere, viste ytterligere tegn til lettelser i privat sektor.

Årlig vekst i ordinær lønn, ekskludert bonuser, avtok til 4,6 %, fra tidligere 4,7 %.

Denne trenden kan gi en viss trygghet til rentesettere som er skeptiske til innenlandsk inflasjon.

Imidlertid skjulte hovedtallene en skarp divergens mellom sektorer.

Lønningene i offentlig sektor økte med årlig 7,6 % i perioden august til oktober, nesten dobbelt så høyt som 3,9 % i privat sektor.

ONS sa at gapet delvis reflekterte tidseffekter, med noen offentlige lønnstillegg som ble innført tidligere i år enn i 2024, noe som skapte en grunneffekt.

McKeown sa at lønnsveksten hadde avtatt ytterligere i privat sektor, samtidig som den akselererte igjen i offentlig sektor på grunn av tidligere tidspunkt for lønnsøkninger.

Forventningene til rentekutt øker ettersom arbeidsmarkedet kjøles ned før BoE-møtet

De siste arbeidsmarkedsdataene kom dager før Bank of Englands politiske møte, hvor beslutningstakere er uenige om renten skal kuttes.

På forrige møte stemte pengepolitisk komité med knapp margin for å beholde rentene, med en 5-4 fordeling.

Med arbeidsledigheten på sitt høyeste nivå på nesten fire år og lønnsveksten som avtar kraftig, er finansmarkedene stadig mer sikre på at Bank of England vil kutte rentene på årets siste møte.

Investorer forventer en reduksjon på 25 basispunkter, noe som vil ta styringsrenten fra 4 % til 3,75 %.

Richard Carter, leder for fixed interest-forskning hos Quilter Cheviot, sa at jobbtallene styrket argumentet for lettelser.

«På møtet i november var MPC nesten delt på midten, og Andrew Baileys avgjørende stemme førte til at ratene ble holdt. Men med økonomien som krymper – i stor grad takket være det nylige budsjettet og dets innvirkning på forbrukertillit, forbruk og forretningsplanlegging – og utsiktene for vekst som er ganske dystre, virker et kutt mer sannsynlig denne gangen," sa han.

ING-økonom James Smith forventer også en reduksjon på torsdag, etterfulgt av to ytterligere kutt i første halvår 2026 ettersom lønnsveksten avtar og arbeidsmarkedet kjøles ned.

Philip Shaw fra Investec sa at lønnsveksten i privat sektor, en viktig indikator for banken, har avtatt ytterligere, noe som signaliserer at det langsiktige inflasjonspresset blir mer dempet og gjør et rentekutt i desember stadig mer sannsynlig.