Bank of England kutter rentene til 3,75 % ettersom inflasjonen avtar og veksten fortsatt er svak

Bank of England har senket styringsrenten fra 4 % til 3,75 %, noe som bringer lånekostnadene til det laveste nivået på nesten tre år, ettersom beslutningstakere reagerer på avtagende inflasjon, økende arbeidsledighet og en dempet økonomisk utsikt.

Tiltaket, som markedene forventet i stor grad, markerer det sjette rentekuttet siden i fjor sommer og bringer grunnrenten under 4 % for første gang siden tidlig i 2023.

Beslutningen fulgte data som viste at britisk inflasjon sank til 3,2 % i løpet av året fram til november, sammen med tegn på svekket fremdrift i arbeidsmarkedet og økonomien generelt.

Smal stemmegivning reflekterer økonomisk usikkerhet

Pengepolitisk komité stemte 5–4 for kuttet, noe som understreker den fint balanserte debatten i banken.

Guvernør Andrew Bailey var vippevelgeren, etter å ha støttet et hold på forrige møte.

For å forklare beslutningen sa Bailey at desinflasjonsprosessen blir stadig mer etablert, noe som gir beslutningstakere større handlingsrom til å lette på politikken.

«Vi tror fortsatt at rentene er på en gradvis nedadgående vei, men for hvert kutt vi gjør, blir hvor mye lenger vi kommer en nærmere avgjørelse,» sa han.

Bailey la til at tiltakene kunngjort i det nylige budsjettet forventes å redusere inflasjonen ytterligere på kort sikt, og spår at de vil redusere hovedsatsen med rundt 0,5 prosentpoeng.

Banken mener nå at inflasjonen vil være «nærmere» målet på 2 % innen april, i stedet for i 2027.

Han advarte imidlertid om at det ennå ikke finnes «avgjørende bevis» for en kraftig forverring i arbeidsmarkedet, og at inflasjonsforventningene ikke har sunket nok til å rettferdiggjøre en aggressiv lettelsessyklus.

Svak vekst og økende arbeidsledighet tynger utsiktene

Sammen med å dempe inflasjonen, spilte bekymringer rundt arbeidsmarkedet og økonomisk momentum en nøkkelrolle i rentekuttet.

Arbeidsledigheten i Storbritannia steg til 5,1 % i de tre månedene frem til oktober, opp fra 4,3 % året før, det høyeste nivået siden januar 2021.

Nedgangen har blitt merket mest av yngre arbeidstakere, med Office for National Statistics som sier at økninger i arbeidsledighet og nedgang i lønnskostnader har vært konsentrert i flere yngre aldersgrupper.

Data fra Office for National Statistics, som er eldre enn budsjettet, tyder på at mange arbeidsgivere satte ansettelser på pause mens de ventet på klarhet i skatte- og utgiftsplaner.

Banken pekte også på en svak økonomi, med ingen vekst forventet i siste kvartal 2025.

Selv om de fleste MPC-medlemmer er enige om at rentene sannsynligvis vil fortsette å falle neste år, indikerte noen som stemte for kuttet at tempoet — omtrent ett kutt per kvartal — kan avta herfra.

Eiendomssektoren ønsker kutt velkommen, men forsiktighet er fortsatt

Rentereduksjonen forventes å gi noe lettelse til låntakere og bedrifter, selv om sparere kan få lavere avkastning.

Bolig- og boliglånssektoren reagerte positivt på beslutningen.

Guy Gittins, administrerende direktør i Foxtons, sa: «Dagens rentekutt er et positivt løft for boligmarkedet og bør bidra til å opprettholde den fremdriften vi har sett bygge seg opp gjennom 2025 når vi går inn i det nye året.»

«Lavere lånekostnader vil forbedre kjøpernes overkommelighet, samtidig som de gir selgere økt tillit til at etterspørselen vil fortsette å øke etter at usikkerheten rundt høstbudsjettet er fjernet», la Gittins til.

Jonathan Samuels, administrerende direktør i Octane Capital, la til at kuttet «bør bidra til å styrke tilliten i hele økonomien», lette presset på lånekostnader og støtte utgifts- og investeringsbeslutninger.

Til tross for at flyttingen var før jul, slo banken en forsiktig tone.

Selv om rentene forventes å gå ned, understreket beslutningstakere at ytterligere kutt vil bli mer omstridt, og at det å gjenopprette tilliten blant bedrifter og forbrukere kan kreve mer enn bare en beskjeden pengepolitisk lettelse.