EU gir et lån på 105 milliarder dollar til Ukraina for 2026-2027

EU-ledere har gått med på å avsette 90 milliarder euro (105 milliarder dollar) i økonomisk støtte til Ukraina for 2026 og 2027, noe som gir en avgjørende finansieringsstøtte ettersom Kyiv står overfor økende finanspress og usikker støtte fra USA.

Pakken ble godkjent etter maratonsamtaler på et toppmøte i Brussel og vil bli finansiert gjennom felles EU-lån støttet av blokkens budsjett.

EU-rådets president Antonio Costa bekreftet avtalen fredag og skrev på X: «Vi har en avtale.» Han sa at Ukraina bare ville tilbakebetale lånet dersom Russland betaler krigserstatninger, noe som understreker EUs fortsatte politiske og økonomiske forpliktelse til Kyiv.

Bli med i lån, ingen enighet om russiske eiendeler

Avgjørelsen markerer et betydelig vendepunkt etter måneder med debatt om hvorvidt 210 milliarder euro i frosne russiske sentralbankaktiver, hovedsakelig holdt i Belgia, skal brukes til å støtte Ukraina.

Selv om mange EU-regjeringer hadde presset på for å utnytte disse eiendelene, førte juridiske bekymringer og frykt for gjengjeldelse til slutt til at planen ble satt i spill.

Belgia, som har mesteparten av de frosne midlene gjennom Euroclear, hadde advart om juridiske usikkerheter og potensielle rettslige risikoer dersom eiendelene ble brukt.

Belgias statsminister Bart De Wever sa at Brussel trengte konkrete garantier før de støttet et slikt tiltak, en posisjon som viste seg å ha stor innflytelse på utfallet.

I stedet valgte EU-lederne felles lån, med lånene garantert av EU-budsjettet.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz beskrev løsningen som «pragmatisk», og sa at den oppnådde samme mål som planen om frosne eiendeler, men unngikk overdreven kompleksitet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa at russiske eiendeler vil forbli frosset, med EU som beholder muligheten til å bruke dem i fremtiden for å hjelpe til med å tilbakebetale lånet.

Økonomisk livline ettersom presset på Kyiv øker

Avtalen kommer samtidig som Ukraina står overfor en truende finansieringsmangel.

Europeiske tjenestemenn har advart om at Kyivs økonomi kan gå tom innen april, særlig ettersom amerikansk økonomisk støtte stort sett har fordampet og Washington presser Ukraina til å gjøre innrømmelser i fredsforhandlingene.

Under eksisterende mekanismer som Ukraina-fasiliteten har EU allerede levert flere omganger bistand, inkludert omtrent 6 milliarder euro i brofinansiering.

Ukraina har også mottatt 18,1 milliarder euro i lån i år under en ordning ledet av Group of Seven.

Siden Russlands invasjon i 2022 har den totale EU-støtten til Ukraina oversteget 187 milliarder euro.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj oppfordret tidligere denne uken EU-lederne til å øke støtten og beslutte bruk av frosne russiske eiendeler, og argumenterte for at vedvarende støtte var avgjørende for å holde landet motstandsdyktig og avskrekke Russland fra å forlenge krigen.

Bredere geopolitiske interesser

EU-ledere sa at lånet vil styrke Ukrainas posisjon i potensielle fredsforhandlinger og signalisere Europas besluttsomhet om å forme enhver USA-ledet diplomatisk prosess.

I slutten av november møttes amerikanske og ukrainske tjenestemenn i Genève for å finpusse et foreslått fredsrammeverk, som Reuters rapporterte inkluderte elementer Kyiv hadde vanskelig for å akseptere, som å fryse dagens frontlinjeposisjoner og begrensninger på NATOs ambisjoner.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa at avtalen unngikk en skadelig svikt i enheten.

"Fraværet av denne avgjørelsen ville vært en katastrofe," sa han til journalister.

Polens statsminister Donald Tusk rammet inn valget skarpt, og sa at Europa står overfor «enten penger i dag eller blod i morgen.»