EU setter USAs handelsavtale på is som svar på Trumps trusler om Grønland

En lenge forhandlet handelsavtale mellom USA og EU har blitt satt på ubestemt tid etter at Europaparlamentet valgte å fryse ratifiseringsprosessen som svar på president Donald Trumps økende trusler om å ta over Grønland.

Europaparlamentets handelskomité besluttet onsdag å utsette ratifiseringsavstemningen på ubestemt tid, et trekk som setter avtalens fremtid i tvil og understreker alvoret i den politiske krisen som nå preger transatlantiske relasjoner.

Avgjørelsen følger Trumps ultimatum i helgen om at han ville innføre omfattende tollsatser på flere europeiske land med mindre USA får lov til å erverve Grønland, et semi-autonomt territorium i Danmark og medlem av EU, gjennom den danske staten.

Grønlandskonflikten stopper handelsprosessen

Handelsavtalen, som ble inngått med Washington i juli i fjor, har blitt fanget i det EU-tjenestemenn beskriver som en enestående opptrapping over Grønland.

Trump har lovet å innføre tollsatser på flere europeiske land, og argumenterer for at økonomisk press er nødvendig for å tvinge fram forhandlinger om øyas overføring til amerikansk kontroll.

"Ved å true territoriell integritet og suverenitet til et EU-medlemsland og ved å bruke tollsatser som et tvangsmiddel, undergraver USA stabiliteten og forutsigbarheten i EU-USAs handelsforhold," sa Bernd Lange, leder for Europaparlamentets handelskomité, i en uttalelse.

«Vi har ikke hatt noe annet valg enn å stanse arbeidet» med handelsavtalen, la Lange til.

Komiteens tiltak stopper effektivt den lovgivende prosessen som kreves for å fullføre avtalen, selv om deler av avtalen allerede er midlertidig implementert.

Detaljer om den stansede avtalen

Handelsavtalen, som ble inngått i fjor sommer, var utformet for å avverge en bredere handelskrig mellom EU og USA.

Den satte en toll på 15 % på de fleste EU-varer som kommer inn i USA i bytte mot en forpliktelse til å fjerne alle tollsatser på amerikanske industrivarer og utvalgte landbruksprodukter som sendes til Europa.

På den tiden ble EUs innrømmelser bredt sett på som et pragmatisk forsøk på å stabilisere økonomiske bånd med Washington, særlig ettersom blokken søkte å bevare amerikanske sikkerhetsgarantier mens Russland fortsatte sin krig i Ukraina.

Avtalen krever imidlertid fortsatt formell godkjenning fra Europaparlamentet for å bli permanent.

Det siste steget er nå satt på vent, og flere lovgivere har åpent stilt spørsmål ved om ratifiseringen i det hele tatt bør gjennomføres under de nåværende omstendighetene.

Økende europeisk motreaksjon

Trumps ultimatum om Grønland har forsterket den langvarige kritikken i Europa om at handelsavtalen uforholdsmessig favoriserte USA.

Selv noen lovgivere som tidligere støttet avtalen har sagt at parlamentet ikke kan godkjenne den mens Washington bruker tollsatser for å presse et EU-medlemsland om territoriell suverenitet.

Trump har sagt at en toll på 10 % på import fra åtte europeiske land vil tre i kraft 1. februar, med en sats på 25 % innen juni, med mindre forhandlingene fører til det han har beskrevet som «kjøpet av Grønland».

Europaparlamentets beslutning var bredt forventet. Høytstående lovgivere fra de største politiske gruppene hadde foreslått å utsette avstemningen på lørdag, kort tid etter Trumps tollannonsering, noe som signaliserte at tålmodigheten i Brussel var oppbrukt.

Europeiske ledere forbereder nå et bredere svar. Regjeringssjefene skal møtes i Brussel torsdag for å diskutere neste steg, inkludert mulige mottiltak dersom USA gjennomfører sine tolltrusler.

Alternativer som vurderes inkluderer gjengjeldelsestoll på amerikanske varer verdt opptil 93 milliarder euro (109 milliarder dollar), samt mulig bruk av EUs såkalte anti-tvangsinstrument.

Denne mekanismen vil gjøre det mulig for blokken å begrense amerikanske selskapers tilgang til EU-markedet, begrense utenlandske investeringer og innføre ekstra gebyrer eller handelshindringer.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen slo en fast tone i sine uttalelser til EU-lovgivere tidligere på onsdag.

«Europa foretrekker dialog og løsninger — men vi er fullt forberedt på å handle, om nødvendig, med enhet, hastverk og besluttsomhet,» sa von der Leyen.