'Sell America'-handelen er tilbake, men hvorfor er det annerledes denne gangen

«Sell America»-handelen fikk mye fart tilbake i april 2025, etter Trumps «Liberation Day»-tollsatser. Globale markeder ble rystet og registrerte noen av de verste handelsdagene siden pandemien.

2026 begynte med mye geopolitisk spenning, med Donald Trump igjen i sentrum av det hele. Spesielt har hans satsing på å «erverve» Grønland presset hans allierte til å finne løsninger på problemer de aldri trodde de ville.

Og problemet er at globale markeder ofte er sammenkoblet. Når et land, eller enda verre, en region, begynner å miste tilliten til et annet lands eiendeler, forventes en kjedereaksjon.

Det var da, den 20. januar, aksjer, statsobligasjoner og dollaren falt samtidig.

Ikke fordi veksten kollapset eller innbetalingen skuffet, men fordi investorer begynte å revurdere hvor forutsigbart USA egentlig er som ankeret i det globale systemet.

Det som gjør dette øyeblikket annerledes, er ikke selve salget, men det som faktisk utløste det.

Hvorfor Grønland endret tonen

Handelsspenninger er kjent terreng for markedene. Investorer har lært at mange tolltrusler ender i delvise tilbakerullinger eller lange forhandlinger.

Men Donald Trumps press for å ta kontroll over Grønland traff mer intensitet blant allierte.

Grønland er ikke en marginal handelspartner. Den ligger i skjæringspunktet mellom NATOs forpliktelser, europeisk suverenitet og arktisk sikkerhet.

Da USA truet med tollsatser på åtte europeiske land som motsatte seg tiltaket, sluttet markedene å behandle situasjonen som en forhandlingstaktikk.

Det ble et spørsmål om hvor langt presset på allierte kunne gå, og om det fantes en åpenbar avkjøring.

Denne oppfatningen viste seg da markedene åpnet tirsdag 20. januar. SandP 500 falt mer enn 2 % i én enkelt sesjon, noe som utslettet årets oppgang.

Langsiktige statsobligasjonsrenter steg selv om aksjene ble solgt ned. Dollaren svekket seg mot euroen, pund og sveitsiske franc.

Disse tiltakene skjer sjelden samtidig, med mindre investorer stiller spørsmål ved selve statsrisikoen i stedet for syklusen.

Retorikken fra Europa forsterket denne uroen.

Franske og kanadiske ledere stilte åpent spørsmål ved fremtiden til den regelbaserte ordenen. Disse kommentarene betydde mindre for deres politikk og mer for hva de signaliserte til kapitalallokatorer.

Allianser, som tidligere ble antatt å være stabile, var nå en del av risikovurderingen.

Når obligasjoner slutter å dempe aksjene

En grunn til at dette trekket uroet investorer, er at obligasjonene ikke gjorde sin vanlige jobb.

I de fleste aksjesalg stiger statsobligasjoner når penger søker sikkerhet. Denne gangen sto de også overfor salget.

Tidspunktet var også viktig, fordi det amerikanske markedet åpnet igjen etter en høytidshelg i kaos i Japans obligasjonsmarked.

Avkastningen på japanske 30- og 40-årige statsobligasjoner steg til rekordnivåer etter at statsminister Sanae Takaichi utlyste nyvalg og lovet løsere finanspolitikk.

Det var den mest uordnede handelssesjonen på flere år.

Japan er ikke bare et annet obligasjonsmarked. Den ligger i kjernen av global finansiering og carry trades. Når avkastningen øker der, avvikles giringen andre steder.

Dette presset traff USAs varighet akkurat da geopolitisk risiko økte, noe som presset statsobligasjonsrentene høyere i stedet for lavere.

Resultatet var ubehagelig for aksjeinvestorer. Økende renter strammer inn de finansielle forholdene og undergraver samtidig verdsettelsene.

Det sender også et signal om at obligasjonsmarkedet ikke lenger er selvsikkert, og fungerer som en støtdemper.

Denne dynamikken var det som tvang frem en revurdering i april 2025, da tollsatsene først utløste en kort «Selg Amerika»-panikk, og den dukket opp igjen denne måneden.

Gold forteller en annen historie

Kanskje det klareste budskapet kommer fra gull. Prisene steg over 4 850 dollar per unse, og satte nye rekorder. Sølv og platina fulgte.

Dette tiltaket har lite å gjøre med kortsiktige inflasjonsdata eller frykt for resesjon.

Gold har reagert på to ting. Det første er stress i statsgjeldsmarkedene, med start i Japan, men som også strekker seg til USA og Europa, hvor gjeldsgradene i forhold til BNP forventes å fortsette å stige ifølge IMF-prognoser.

Den andre er bekymring for politisk innflytelse over institusjoner.

Investorer følger juridiske kamper om Federal Reserves uavhengighet sammen med trusler om å bruke tollsatser som geopolitiske våpen.

I den sammenhengen er gulls appell enkel. Den har ingen utsteder og ingen poliserisiko.

Sentralbankene har forsterket dette budskapet. Polens nasjonalbank godkjente planer om å kjøpe ytterligere 150 tonn gull, mens andre sentralbanker i fremvoksende markeder gjenopptok reservekjøp sent i fjor.

Når offisielle kjøpere griper inn til rekordpriser, antyder det langsiktig diversifisering snarere enn kortsiktig frykt.

Hvorfor dette ikke er en gjentakelse av 2025

Det er fristende å se på det siste salget som en gjentakelse av april i fjor, da «Sell America» dominerte overskriftene i noen uker før det forsvant.

Men dataene viste deretter at utenlandske investorer kom raskt tilbake. Statsobligasjonene nådde rekordhøye nivåer midt på året.

Utenlandske allokeringer til amerikanske aksjer steg over 30 % av porteføljene, langt over historiske gjennomsnitt. Inntjeningen holdt seg oppe, og amerikanske teknologiselskaper fortsatte å prestere bedre enn globale konkurrenter.

Disse grunnleggende prinsippene har ikke forsvunnet. Den amerikanske økonomien forblir robust, med fortsatt sterke bedriftsoverskudd, og selvfølgelig er dollaren fortsatt verdens viktigste reservevaluta.

Det som har endret seg i 2026, er forventningene til repetisjon.

I april antok investorer at Trump ville trekke seg tilbake når markedene presset tilbake.

Nå er investorene mindre overbevist om at det finnes en avkjøring på Grønland, så problemet er ikke lenger marginaltoll, men bruken av markeder som geopolitiske presspunkter.

I 2025 kom stresset først til uttrykk i aksjene og avtok deretter etter hvert som rentene stabiliserte seg og dollaren fant støtte. Denne gangen er rekkefølgen reversert. Dollaren svekket seg tidlig og generelt.

Når investorer mister tilliten til amerikanske eiendeler, er dollaren vanligvis siste forsvarslinje. En samtidig nedgang i aksjer, statsobligasjoner og valuta peker på en reprising av tillit snarere enn vekst.

Foreløpig heller global kapital fortsatt mot USA, men med forbehold om at amerikanske verdsettelser handles til en premie sammenlignet med konkurrenter.

Høyere avkastning fortsetter å tiltrekke kjøpere. Det finnes ikke noe klart alternativt marked med samme dybde eller likviditet.

Likevel har ideen om at politisk risiko i USA er uvurderlig svekket.

Det er den stille lærdommen som ligger i de siste bevegelsene. Ikke at Amerika blir solgt bort, men at det blir stilt spørsmål ved på måter investorer har blitt vant til å ignorere.