Dow faller 800 punkter etter stagflasjonsfrykt sender Wall Street i fritt fall

Wall Street åpnet mandag med en fortsettelse av forrige ukes alvorlige fall da Dow Jones mistet over 800 punkter i tidlig handel.

Indeksene ble trekt ned av et dobbeltslag av problemer: olje som steg forbi $100 per fat mandag morgen og stagflasjonsfrykt som hardnet etter fredagens ødeleggende jobbrapport.

S&P 500- og Nasdaq-futures falt begge over 1 %, med finans- og industrisektoren i front for den første salgsbølgen.

Olje over $100 per fat

Barrieren på $100 for olje ble brutt mandag morgen da spenningen med Iran viste ingen tegn til å avta inn i en ny uke.

Brent-olje steg kraftig, og oljeprisene ligger nå på det høyeste nivået siden 2022 og fortsetter å stige ettersom forstyrrelser i skipsfarten ved Hormuz forverrer situasjonen.

For markedene er det at olje passerer tresifrede priser ikke bare en overskrift; det er en direkte avgift på både bedrifter og husholdninger samtidig, og traderne prisjusterer deretter.

Etter en jobbrapport som viste at den amerikanske økonomien mistet 92 000 jobber i februar, mot forventninger om en økning på 50 000, kommer oljeprisoppgangen på det verste mulige tidspunktet.

Arbeidsledigheten steg til 4,4 %, samtidig som lønningene økte 3,8 % på årsbasis, noe som holder inflasjonspresset ved like.

Dow endte forrige uke ned om lag 3 %, det bratteste uketapet siden april 2025. Mandagens åpning var ikke et tilbakeslag, men en bekreftelse på at salget har mer å gå på.

Obligasjonsmarkedene gir samme signal.

10-års Treasury-avkastningen steg til 4,19 % mandag morgen, opp fra 4,13 % på fredag, ettersom statsobligasjoner ble solgt over hele verden.

Når avkastningen stiger samtidig som aksjene faller, signaliserer det at investorer ikke kjøper Treasuries for sikkerhet; de priser inn at inflasjonen forblir vedvarende, ikke at de flykter fra aksjer til obligasjoner.

Feds umulige dilemma

Mandagens markedsbevegelse gjenspeiler én grunnleggende frykt: Federal Reserve er fanget, og alle vet det.

Senk renter for å støtte arbeidsmarkedet, og du tilfører drivstoff til en olje-drevet inflasjonsoppgang.

Hold rentene mens jobbene forsvinner, og du risikerer å påføre den resesjonen du forsøkte å unngå. Ingen av veiene er enkel.

Markedets veddemål om renteletter reflekterer lammelsen. Tradere setter nå sannsynligheten for et kutt i juni til rundt 51 %, kraftig ned fra tidligere forventninger om flere kutt i år.

Analytikerne påpekte at inflasjonen allerede er høy før de ventede energipris-sjokkene, noe som trolig vil begrense Fed fra å gjennomføre renteletter med det første.

Den globale obligasjonsrouten forsterker budskapet.

Avkastningene stiger over hele Europa og i Storbritannia ettersom energisjokket sprer seg gjennom inflasjonsforventningene globalt.

Markeder som gikk inn i 2026 i håp om en koordinert global lettelsessyklus, får det motsatte: en synkronisert innstramming av finansielle betingelser drevet ikke av sentralbankpolitikk, men av geopolitisk kaos.​

Foreløpig retter alle blikk mot fredagens PCE-inflasjonstall, Feds foretrukne mål, for et mulig tegn på fleksibilitet i pengepolitikken.

Hvis disse tallene bekrefter det fredag og mandag antyder, kan fortellingen om en myk landing som holdt markedene oppe på vei inn i 2026 være offisielt over.