Indiske raffinerier kjenner smerten når råolje passerer $100 per fat

Indiske raffinerieraksjer falt kraftig mandag da eskalerende spenninger i den utvidede USA–Israel–Iran-konflikten presset Brent-olje mot et fireårs­topp på $120 per fat, og svekket utsiktene for raffinerienes kortsiktige inntjening.

Aksjer i statseide Indian Oil, Hindustan Petroleum Corporation Ltd og Bharat Petroleum Corporation Ltd falt markant.

Indian Oil falt 6.6%, HPCL sank 7.5% og BPCL falt 7.1%.

Disse nedgangene satte dem på vei mot sine største fall på over ett år.

Brent råoljepriser steig kraftig, og nådde en topp på $119.46 per fat med en oppgang på 26%, sist handlet opp 25% på $115.32.

Tilsvarende steg prisen på West Texas Intermediate-råolje til $119.43 per fat, og ble sist handlet på $113.35 per fat, opp 24.7%.

Begge referanseprisene var på sine høyeste nivåer siden starten av Russland–Ukraina-krigen i 2022.

Brent passerte det tresifrede nivået for første gang siden august 2022. 

Nedgraderinger og indeksfall

Den kraftige oljeprisøkningen forventes å slå negativt ut for selskaper innen oljeomsetning (OMC-er) som IOC, BPCL og HPCL, ifølge UBS.

Det skyldes at disse selskapene er «negativt eksponert» for spikingen, ettersom deres salg av diesel og bensin overstiger produksjonen betydelig. 

UBS anslår salgs‑til‑produksjons-forholdene for IOC og BPCL til 1:2 og for HPCL til 2:2, ifølge en Reuters‑rapport.

Meglerhuset nedgraderte sine anbefalinger for flere oljeselskaper, noe som utløste et betydelig markedsfall.

Det satte Indian Oil Corporation (IOC) og BPCL til «hold», og endret anbefalingen for HPCL fra «kjøp» til «selg».

Denne handlingen førte til en kraftig nedgang i relevante indekser.

Nifty oil and gas‑indeksen falt 3.0%, og energiindeksen falt 2.6% på tidspunktet for rapporteringen. Til sammenligning svekket hovedindeksen Nifty 50 seg med 2.8%.

Siden USA–Israels angrep på Iran 27. februar har olje‑ og gassindeksen falt 6.6%.

Citi har advart om raffinerienes inntjeningssårbarhet, og understreker at deres prestasjon i stor grad vil avhenge av hvor lenge den nåværende geopolitiske ustabiliteten varer. 

Geopolitiske sårbarheter og forsyningsutsikter

Bankgiganten pekte på betydelige risikoer, særlig en mulig stenging av Hormuzstredet og et stopp i Qatars LNG‑produksjon.

Disse to kildene er avgjørende og står for omtrent halvparten av Indias totale råolje‑ og LNG‑import.

Videre advarte Citi om at enhver forstyrrelse som varer lenger enn den én måneden som for øyeblikket er innbakt i prisene, kan begrense LNG‑markedene kraftig. 

Meglerhuset pekte på lave europeiske lagernivåer som er ventet for oktober 2026, noe som i betydelig grad øker faren for plutselige og dramatiske, eller «ikke‑lineære», prisøkninger.

«Selv om strømmen gjennom Hormuzstredet begynner å gjenopptas, vil det ta tid før oppstrømsproduksjonen øker,» sa Warren Patterson, leder for råvarestrategi i ING Group, i en note. 

«Kombinasjonen av disse produksjonsstansene og manglende tegn til de‑eskalering i krigen betyr at markedet tvinges til aggressivt å prise inn en langvarig forsyningsforstyrrelse.»

Oljeprisene vil trolig stige ytterligere med mindre oljeleveransene gjenopptas gjennom Hormuzstredet.

Til tross for at råolje handles over $100 per fat og forsyningene strammes inn, har verken Det internasjonale energibyrået (IEA) eller EU anbefalt å bruke statlige oljereserver ennå. 

IEA uttalte at det foreløpig ikke er planer om en koordinert frigivelse.

EU tilrådte på samme måte medlemslandene at en slik handling ikke er nødvendig umiddelbart. 

Likevel, med utviklingen i Midtøsten som påvirker markedet, meldte rapporter forrige uke at den japanske regjeringen vurderer å bruke sine reserver, noe som tyder på at presset for å frigjøre reserver sannsynligvis vil tilta.