Olje faller videre under $90; IEA avslører fordeling av reserver

Oljeprisene fortsatte fallet under $90 per fat etter at Wall Street Journal rapporterte at IEA har foreslått den største frigivelsen av olje fra sine reserver. 

Da dette ble skrevet, var prisen på West Texas Intermediate-råolje $83.01 per fat, ned 0.5%, mens Brent var $86.85 per fat, ned 1.1% fra forrige sluttkurs. 

Wall Street Journal, som siterte tjenestemenn kjent med forslaget, rapporterte at IEA vurderer et uttak fra oljereservene som vil overgå de 182 millioner fat som medlemslandene frigjorde i to separate runder i 2022. 

Den handlingen i 2022 var et svar på Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

IEA avsatte et ekstraordinært møte for sine medlemmer på tirsdag for å diskutere forslaget, med en beslutning ventet dagen etter, ifølge avisen. 

Planen krevde enstemmighet for vedtak; en enkelt innvending fra et hvilket som helst land kunne imidlertid forsinke initiativet. 

Samtidig utsatte G7s energiministre på tirsdag en beslutning om å slippe ut strategiske oljereserver, og ga i stedet IEA i oppdrag å vurdere situasjonen.

Markedets underskudd og økte begrensninger i forsyningen

«Dette er den viktigste forskjellen i forhold til dagens situasjon, ettersom omdirigering av olje fra Gulf-regionen kun er mulig i begrenset grad,» sa Carsten Fritsch, råvareanalytiker i Commerzbank AG, i en rapport. 

Markedet opplever for øyeblikket et betydelig underskudd, med et gap som fortsatt kan nå så mye som 15 millioner fat per dag, ifølge den tyske banken.

En midlertidig løsning på forsyningsgapet, inntil oljetransporten gjenopptas gjennom Hormuzstredet, er å frigjøre olje fra strategiske reserver.

«Det er imidlertid tvilsomt om frigivelse av strategiske oljereserver vil ha samme prisdempende effekt som for fire år siden dersom Hormuzstredet forblir stengt over lengre tid,» mente Fritsch. 

OECD-landene hadde 1.25 milliarder fat i statskontrollerte oljereserver ved utgangen av 2025, basert på data fra Det internasjonale energibyrået.

De totale oljereservene utgjorde 1.25 milliarder fat, bestående av 933 millioner fat råolje og 311 millioner fat oljeprodukter. 

Hoveddelen av råoljereservene ligger i USA og Asia/Oseania-regionen, mens Europa har flertallet av produktreservene.

OECD-landenes industrisektor har ytterligere 2.84 milliarder fat, noe som gir en teoretisk totalreserve på om lag 4 milliarder fat. 

Denne mengden kunne dekke det nevnte underskuddet i omtrent ni måneder.

Ifølge US Energy Information Administration (EIA) importerte USA mindre enn 500,000 fat råolje per dag fra Persiabukta-regionen i fjor.

Andre lagre, i tillegg til de eksisterende reservene, er potensielle forsyningskilder.

For eksempel har indiske raffinerier mottatt et 30-day US waiver som tillater dem å kjøpe russisk olje som for tiden er lagret i tankskip. 

Videre har Kina mulighet til å benytte de betydelige lagrene det bygde opp i fjor.

En betydelig økning i oljeproduksjonen er urealistisk fordi den nødvendige reservekapasiteten nesten utelukkende finnes i land som for tiden ikke har adgang til det globale markedet i Midtøsten på grunn av skipsblokaden gjennom Hormuzstredet, noe som tvinger dem til å redusere produksjonen, bemerket Commerzbank.

«En utvidelse av oljeproduksjonen i andre land er bare mulig i begrenset grad, hvis i det hele tatt, for eksempel i Venezuela,» sa Fritsch. 

«Men også her gjør begrenset produksjonskapasitet at det ikke er rom for en betydelig økning i tilbudet.»

Geopolitiske konsekvenser og prisvolatilitet

Uken begynte med sterke svingninger i oljeprisene.

Handelen åpnet mandag med en oppgang på over 20%, som presset prisen til $120 per fat. Dette var det høyeste nivået for olje siden juni 2022.

Kontraktene opplevde en dramatisk reversering og falt over 11% tirsdag—deres kraftigste prosentvise nedgang siden 2022. 

Samtidig gjennomførte USA og Israel sent tirsdag det som Pentagon beskrev som de mest intense luftangrepene i krigen mot Iran. 

Parallelt rapporterte US Central Command at de amerikanske styrkene "eliminerte" 16 iranske minelagingsfartøy nær Hormuzstredet. 

Etter denne aksjonen kom USAs president Donald Trump med en advarsel og krevde umiddelbar fjerning av eventuelle miner lagt av Iran i Hormuzstredet.

Til tross for Trumps gjentatte utsagn om at USA er klar til å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet ved behov, meldte Reuters at den amerikanske marinen har avslått forespørsler fra shippingindustrien om militære eskorte.

Denne avslaget skyldes angivelig den nåværende forhøyede risikoen for angrep.

Konsulentselskapet Wood Mackenzie uttalte at krigen for øyeblikket reduserer olje- og produktleveranser fra Gulf-regionen til markedet med om lag 15 millioner fat per dag.

Denne reduksjonen kan potensielt presse råoljeprisene opp mot $150 per fat.