Europeiske aksjer faller etter Trumps trussel – olje- og inflasjonsbekymringer øker

Europeiske aksjer falt kraftig på mandag, med det paneuropeiske STOXX 600 som falt 2.31% da investorene reagerte på eskalerende spenninger mellom USA og Iran, som nå går inn i sin fjerde uke.

Det siste fallet gjør at indeksen nå er ned rundt 10% fra sitt nylige sluttkurs-høydepunkt, og er på vei mot å gå inn i teknisk korreksjon hvis tapene vedvarer gjennom dagen.

Salgspresset fulgte et kraftig fall i asiatiske markeder tidligere på dagen, etter hvert som bekymringene økte for potensiell økonomisk nedgang som følge av forstyrrelser i Midtøsten, spesielt rundt Hormuzstredet, en viktig global energitransportrute.

Hvorfor Trumps trussel ryster investorstemningen

I løpet av helgen advarte Donald Trump om at USA kunne «utslette» Irans kraftinfrastruktur hvis Hormuzstredet ikke ble fullt gjenåpnet innen 48 timer.

Iran svarte med sin egen opptrapping, og truet med å rette seg mot energiinfrastruktur og advarte om at enheter som finansierer USAs militærvesen kunne bli ansett som legitime mål.

Retorikken har forsterket frykten for langvarige forstyrrelser i globale energiforsyninger, drevet opp oljeprisene og gjenopplivet bekymringer for inflasjon i store økonomier.

«Frem til i går var investorene uroet av aktivitetene, men håpet at USAs president til slutt ville gi seg,» sa Russ Mould, investeringsdirektør i AJ Bell.

«At Trump sa til Iran at de hadde 48 timer på seg til å åpne Hormuz, ellers ville USA ødelegge deres kraftverk, er en fullstendig helomvending fra presidentens uttalelser sist fredag som antydet en avtrapping av militære operasjoner i Midtøsten.»

«Nå flyttes fokuset til et mer alvorlig scenario hvor enhver ødeleggelse av viktig infrastruktur i Midtøsten kan forårsake store forstyrrelser i energiforsyning og mattilførsel i større skala, og gi et merkbart tilbakeslag for økonomisk vekst med mer langvarige konsekvenser,» la Mould til.

Ifølge markedsdata priser investorene nå inn minst to rentehevinger på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i år, en kraftig endring fra tidligere forventninger om ingen renteøkninger.

Sektortap ledet av flyselskaper og gruveselskaper

Tapene var brede på tvers av sektorer, med fly- og forsvarsaksjer blant de svakeste, som falt 2.5%.

Flyselskapsaksjer kom under press da prisene på jetdrivstoff steg kraftig, noe som økte bekymringene for lønnsomheten.

I USA sa United Airlines at de ville kutte ulønnsomme flyvninger i de kommende kvartalene i påvente av vedvarende høye drivstoffkostnader.

Gruveaksjer falt også, med sektoren ned 2.5% ettersom prisene på gull, sølv og kobber falt.

Selskaper som Endeavour Mining og Hochschild Mining falt mer enn 4%.

Britiske markeder forverrer tapene etter energisjokk

I Storbritannia falt FTSE 100 2.35%, og nådde sitt laveste nivå siden midten av desember, mens den mer hjemmefokuserte FTSE 250 falt 3%.

Fallet kom da stigende oljepriser løftet inflasjonsforventningene, samtidig som statens lånekostnader skjøt i været, med 10-års gilt-ytelsen som klatret over 5% for første gang siden den globale finanskrisen.

Richard Hunter, sjef for markeder hos Interactive Investor, sa at investorstemningen forverret seg raskt.

«Dryppet risikerer å bli en flom ettersom det blir stadig mer åpenbart at den korte konflikten investorene hadde priset inn fortsatt lar vente på seg,» sa han.

Hunter la til at investorene går tom for trygge havner, med aksjer som gir fra seg sterke gevinster tidlig på året, renter som skyter i været, og selv gull som faller 7% gitt sitt inverse forhold til dollaren.

«Sterk dollar har negative implikasjoner for gjeld denominert i valutaen – noe som er av særlig interesse for mange asiatiske land – samtidig som oljeprissjokket ikke bare er inflasjonsdrivende, men truer med å kvele bedriftsinvesteringer og forbrukertillit,» sa han.

Politiske bekymringer øker markedsvolatiliteten

Hoppet i energiprisene har komplisert utsiktene for beslutningstakere, særlig i Storbritannia.

Susannah Streeter, sjefsinvesteringsstrateg i Wealth Club, sa at regjeringen står overfor vanskelige avveininger ettersom lånekostnadene stiger.

«Regjeringen er i en trang situasjon: rentebetalingene på gjeld er allerede byrdefulle, noe som begrenser den finanspolitiske handlefriheten som kan brukes for å hjelpe husholdninger og bedrifter med potensielt ødeleggende regninger,» sa hun.

Hun la til at prioriteringer i utgiftsføringen kan måtte vurderes på nytt eller at skattene må økes dersom presset vedvarer.

Blant enkeltaksjer stupte Spire Healthcare 20% etter å ha kunngjort slutten på oppkjøpssamtaler med private equity-selskapene Bridgepoint og Triton.