Dow Jones stiger 1 300 poeng etter at USA–Iran våpenhvile utløser global oppgang

US-aksjene steg kraftig onsdag og satte punktum for en sterk global oppgang etter at en siste-liten våpenhvileavtale mellom USA og Iran dempet geopolitiske spenninger og utløste et kraftig fall i oljeprisene.

Den to ukers våpenhvilen, kunngjort av USAs president Donald Trump bare timer før en selvpålagt frist for opptrapping, bidro til å gjenopprette investorers tillit etter uker med volatilitet forårsaket av konflikten i Midtøsten.

Dow Jones Industrial Average steg 1,325.46 poeng, eller 2.85%, mens S&P 500 økte 2.51% og Nasdaq Composite klatret 2.9%.

Oppgangen gjenspeilet seg globalt, med europeiske aksjer opp 3.9% og MSCI’s World-indeks med sin største daglige gevinst på ett år.

Våpenhvilen løfter stemningen, men usikkerheten vedvarer

Markedsoppgangen fulgte Trumps kunngjøring om at han ville sette militære aksjoner mot Iran på pause i to uker for å gi forhandlinger mulighet til å fortsette.

«Jeg godtar å suspendere bombingen og angrepene mot Iran i en periode på to uker,» sa Trump i et innlegg på Truth Social. «Vi mottok et 10-punkts forslag fra Iran, og mener det er et levedyktig grunnlag for forhandlinger.»

Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd signaliserte også at det ville gjenåpne Hormuzstredet—gjennom hvilket om lag en femtedel av verdens olje flyter—på betingelse av at fiendtlighetene opphører.

Til tross for optimismen, er det fortsatt skepsis til avtalens varighet.

Som et tillegg til usikkerheten sa Irans parlamentsleder Mohammad Bagher Ghalibaf at USA allerede hadde brutt våpenhvilen, noe som understreker vedvarende mistillit mellom partene.

Teheran stanset også oljetanktrafikk gjennom Hormuzstredet som svar på intensiverte israelske angrep på Libanon, som ikke var dekket av USAs og Irans avtale.

Oljeprisene stupte da gjenåpning av Hormuzstredet forbedrer utsiktene

Oljemarkedene reagerte kraftig på nyheten om våpenhvilen, og råoljeprisene noterte sine bratteste fall på flere år.

West Texas Intermediate (WTI) falt mer enn 16% til $94.41 per fat, og markerte sitt største daglige fall siden april 2020. Brent crude falt rundt 13% til $94.75.

Fallet gjenspeiler forventninger om at energiflyt gjennom Hormuzstredet vil gjenopptas, noe som lettet forsyningsbegrensninger som hadde presset prisene over $100 under konflikten.

Likevel er tegn til normalisering foreløpige. Skipsporingstjenesten MarineTraffic rapporterte at noen fartøy hadde gjenopptatt transitt, men trafikknivåene er fortsatt lave sammenlignet med forholdene før krigen.

Frontmånedens WTI- og Brent-futures ble begge handlet under $100, men analytikere advarer om at infrastrukturskader og geopolitiske risikoer kan forsinke en full gjenoppretting av tilbudet.

Sykliske aksjer leder oppgangen når globale markeder tar seg opp

Aksjeoppgangen ble ledet av sektorer som ble hardest rammet under konflikten, spesielt de som er følsomme for energikostnader og forstyrrelser i global handel.

Aksjer i halvledersektoren skøyt i været, med VanEck Semiconductor ETF som steg mer enn 5%. Broadcom økte over 5%, mens Micron Technology steg mer enn 7%.

Meta-aksjen steg 6.5% etter å ha lansert sin nye kunstig intelligens-modell, Muse Spark.

Reise- og fritidsaksjer hentet seg også kraftig inn. Flyselskaper, cruisearrangører og boligbyggere—alle presset av stigende drivstoffkostnader og økonomisk usikkerhet—noterte seg betydelige gevinster.

Internasjonale markeder overgikk USA, noe som reflekterer deres større eksponering mot energisjokk.

Samtidig falt CBOE Volatility Index til sitt laveste nivå siden konfliktens start, noe som signaliserer at investorangsten avtar.

Til tross for den sterke bedringen advarer markedsdeltakere om at volatiliteten sannsynligvis vil vedvare ettersom geopolitiske utviklinger fortsatt kan endre seg.