Magyar vs Orbán: €17B i frosne EU-midler i kjernen av Ungarns valg

På søndag 12. april går ungarere til valgurnene i det som kan være EUs mest økonomisk betydningsfulle valg i år — et valgresultat som vil merkes fra Brussel til Kyiv, og i økende grad også fra Washington.

Ungarns økonomi forteller sin egen historie.

BNP per innbygger ligger på 76 % av EU-gjennomsnittet.

Landet ligger nå etter Romania, Polen og Bulgaria i husholdningsforbruk.

Brød koster tre ganger så mye som for noen år siden; lønningene har knapt økt.

17 milliarder av Ungarns 27 milliarder euro i tildelte EU-midler forblir frosset på grunn av bekymringer om rettsstaten, og landet ble nettobidragsyter til EUs budsjett for første gang siden tilslutningen i 2004 — det betaler mer inn enn det får tilbake.

Det er det økonomiske regnskapet etter 16 år med Viktor Orbán.

Og det er bakteppet for at en overraskende utfordrer, Péter Magyar, har skutt i været på meningsmålingene og lover å få frigjort frosne EU-midler, gjenopprette institusjonell troverdighet og føre Ungarn tilbake til den europeiske økonomiske hovedstrømmen.

Men valget har fått en dimensjon som går langt utover innenlandske reformer.

Da USAs visepresident JD Vance fløy inn til Budapest få dager før valget for å støtte Orbán fra en valgscene — samtidig som han anklaget EU for valginnblanding — har oppgjøret blitt et stedfortrederoppgjør mellom to konkurrerende visjoner for den vestlige alliansen: den ene forankret i EU-institusjoner og regelbasert økonomisk integrasjon, den andre i retning av en Washington-støttet nasjonalistisk modell som ser på Brussel som motstander.

Forinten handles nær sitt sterkeste nivå mot euroen på tre år. Markedene har i det minste allerede tippet utfallet.

Hvordan Orbán bygde et system ment å vare evig

Orbán kom først til makten i 1998 som en pro-europeisk reformator. Han tapte i 2002, brukte åtte år på å gjenoppbygge partiet, og kom tilbake i 2010 på en bølge av frustrasjon etter finanskrisen.

Det andre comebacket ga ham noe sjeldent i demokratisk politikk: et to tredjedels parlamentarisk superflertall, nok til å skrive om selve grunnloven.

Han brukte det uten nøling.

Nye valgdistrikter. Nye kompenserende stemmeregler som forsterker vinnere og straffer fragmentert opposisjon.

Lojalister innsatt i domstoler, reguleringsmyndigheter, universiteter og styrene i mediene. En ny oligarkklasse bygd rundt familie og barndomsvenner.

Innen 2014 vant Fidesz to tredjedeler av setene med stemmeandeler godt under to tredjedeler. Systemet fungerte akkurat som planlagt.

Ungarn er nå rangert som EUs mest korrupte medlemsstat for trettende år på rad ifølge Transparency International. BNP per innbygger ligger på 76 % av EU-gjennomsnittet.

Ungarn ligger etter Romania, Polen og Bulgaria i husholdningsforbruk. Brød koster tre ganger så mye som for noen år siden, og lønningene har ikke økt.

Mannen som brøt muren

Péter Magyar var ikke ment å eksistere som utfordrer.

Som jurist, tidligere diplomat og leder i et statlig selskap var han en Fidesz-innsider gift inn i partiets indre krets. Tidlig i 2024 utløste en presidentbenådning i en barneovergrepssak en kjede av avskjedsbegjæringer som impliserte hans ekskone, som den gang var justisminister.

Magyar gikk på direktesendt fjernsyn og anklaget regjeringen for systemisk hykleri og korrupsjon. Klippet gikk viralt i løpet av timer.

Innen noen uker hadde han organisert en storstilt protest.

Innen måneder vant hans splitter nye Tisza-parti 30 % i Europaparlamentsvalget, og endte som nummer to bak Fidesz. Han har ikke stoppet siden.

Det som gjør Magyar særlig farlig for Orbán, er hans opprinnelse. Han kan ikke enkelt fremstilles som en utenlandsk finansiert liberal.

Han er en konservativ som vet nøyaktig hvordan maskineriet fungerer, fordi han jobbet inne i det. Hans kampanje fokuserer på korrupsjon, rettsstatsprinsipper og økonomisk kompetanse framfor ideologi, noe som gir ham den bredest mulige koalisjonen.

Uavhengige meningsmålinger gir Tisza tosifret ledelse. Prediksjonsmarkedet Polymarket satte oddsene for en Magyar-seier over 70 % på torsdag.

Den ungarske forinten handles nær sitt sterkeste nivå mot euroen på tre år.

Hva står egentlig på spill?

Dette valget er ikke bare en innenlandsk ungarsk affære. Det ligger i skjæringspunktet mellom Russland–Vesten-konfrontasjonen, krigen i Ukraina og en global kamp mellom liberal demokrati og dets utfordrere.

Orbán har i årevis brukt Ungarns EU-veto som et våpen. Fordi EUs utenrikspolitikk krever enighet, er ett enkelt Budapest-veto nok til å blokkere kritiske beslutninger.

Han har brukt det til å hindre bistand til Ukraina, forsinke sanksjoner mot Russland, og nylig blokkere et EU-lån på 90 milliarder euro til Kyiv.

Han har nektet å fase ut import av russisk olje og gass. Hans utenriksminister ble tatt på lekkede opptak der han orienterte sin russiske motpart om innholdet i fortrolige EU-møter for utenriksministrene.

Bloomberg gjennomgikk et referat som viser at Orbán sa til Putin at han var villig til å bistå ham «på alle måter», og sammenlignet seg med en mus som hjelper en løve.

Russlands utenlandske etterretningstjeneste skal ifølge et dokument innhentet og autentisert av en europeisk etterretningstjeneste ha utarbeidet planer om å iscenesette et false-flag-attentat mot Orbán for å løfte hans målinger; russiske bot-nettverk spredte deretter den fortellingen på nettet.

I mellomtiden forblir 17 milliarder av Ungarns 27 milliarder euro i tildelte EU-midler frosset på grunn av korrupsjon og bekymringer om rettsstaten.

Ungarn mistet permanent over én milliard euro ved utgangen av 2024 da den juridiske fristen løp ut.

Landet har blitt nettobidragsyter til EUs budsjett for første gang siden tilslutningen i 2004, og betaler inn mer enn det mottar.

Washington inntar valgstevnet

Fem dager før valget fløy USAs visepresident JD Vance til Budapest og ba et stadionpublikum «stå sammen med Viktor Orbán».

Han kalte Orbán «en av de få ekte statsmennene i Europa».

Han anklaget EU for den verste utenlandske valginnblandingen han noen gang hadde sett, samtidig som han sto på en valgscene og gjorde nettopp det.

Utenriksminister Marco Rubio hadde allerede besøkt i februar.

Trump sendte en videohilsen til CPAC Hungary med «full og total støtte». Elleve internasjonale skikkelser, inkludert Marine Le Pen, Giorgia Meloni og Javier Milei, dukket opp i en video som støttet Orbán i januar.

Den strategiske logikken er åpenbar.

Orbán er beviset på nasjonalistisk populismes levedyktighet som styringsmodell. Et nederlag for ham ville knuse den fortellingen internasjonalt.

Stemmegivningen som kanskje ikke er nok

Selv en seier er komplisert.

På grunn av hvordan valgsystemet er konstruert, må Tisza vinne folkestemmen med omtrent fem prosentpoeng bare for å sikre et smalt flertall av seter. En tosifret ledelse kan derimot omsette seg i et fungerende flertall.

Den siste Median-målingen antyder at Tisza kan nå terskelen for to tredjedels superflertall, noe som ville gi Magyar myndighet til å endre grunnloven og lovlig fjerne Orbáns lojale fra utnevnte posisjoner i domstolene, påtalemyndigheten og regulerende organer.

Uten det superflertallet blir reform en langdryg kamp mot innebygde institusjonelle motkrefter, likt Polens erfaring etter at Law and Justice tapte i 2023.

Opptil 400 000 stemmer i fattige landlige lokalsamfunn står fortsatt reelt i spill. Dette er mennesker innvevd i Fidesz' klientelistiske maskineri, der lokale ordførere kontrollerer tilgang til offentlige jobber som betaler 300–450 dollar i måneden.

Å stemme imot regjeringspartiet kan bety å miste levebrødet. En dokumentar som ble sluppet forrige måned viste hvordan matbistand, små utbetalinger og jobbpress brukes for å mobilisere støtte i disse områdene.

Hva skjer etter søndag?

Hvis Magyar vinner med et superflertall, er EU klar til å fremskynde frigivelsen av frosne midler, lånet på 90 milliarder euro til Ukraina går videre, og Ungarns systematiske blokkering av vestlig politikk opphører.

Slovakias Robert Fico, Orbáns nærmeste gjenværende EU-allierte, forventes å gi etter uten Budapests støtte.

Hvis Orbán overlever, sa en EU-tjenestemann at «det blir full konfrontasjon», med artikkel 7-prosedyrer for å suspendere Ungarns stemmerett som ett av alternativene på bordet.

Det finnes et tredje scenario der Orbán beholder kontroll over forfatningsdomstolen, statspresidenten og finansrådet. Han skal etter rapportene ha vurdert å innføre et presidentsystem som kunne gjort det mulig for ham å bli sittende i makten selv etter å ha mistet statsministerposten.

Valgresultatet og maktoverføringen er ikke nødvendigvis det samme.

16 år, en omskrevet grunnlov, et medielandskap fanget, domstoler fylt med lojale, et valgsystem konstruert for varighet.

Hvis Magyars Tisza-parti klarer å bryte gjennom alt dette via en demokratisk avstemning, vil det sende et budskap langt utover Budapest.

Det vil bety at selv det mest forseggjorte system for demokratisk selvforsvar fortsatt kan rives i stykker av de menneskene det var bygget for å holde nede.

Det er historien 12. april.