Wall Street-banker tjener på handelsboom, men varsler risiko for avtaler og vekst

Globale finansmarkeder ble rystet av et volatilt første kvartal preget av geopolitiske spenninger, energisjokk og endrede forventninger til kunstig intelligens — et bakteppe som ga en ekstraordinær gevinst for handelsbordene på Wall Street samtidig som det tåkela utsiktene for bredere økonomisk aktivitet.

Større amerikanske banker rapporterte en kraftig økning i handelsinntekter ettersom kunder hastet med å omposisjonere porteføljer i møte med økt usikkerhet.

Samtidig inntok ledelsen en forsiktig tone om bærekraften i dealmaking-momentet og advarte om at langvarig ustabilitet, særlig knyttet til konflikten i Iran, kunne slå gjennom på selskapsinvesteringer, forbrukeratferd og kapitalmarkeder i månedene som kommer.

Handelsboom løfter bankresultater

Markedsvolatilitet viste seg å være en fordel for handelsoperasjonene hos ledende banker, der institusjoner som JPMorgan Chase, Citigroup og Wells Fargo rapporterte solide fremganger i sine markedsdivisjoner.

Citigroup rapporterte sine høyeste kvartalsinntekter på et tiår, drevet av en 19% økning i totale markedsinntekter sammenlignet med året før.

Aksjeinntektene økte med 39%, støttet av vekst i derivater, prime-tjenester og cash equities, samtidig som handel i renteinstrumenter steg med 13%.

Råvarehandel bidro også med sterke resultater og løftet den samlede prestasjonen.

JPMorgan rapporterte en 13% økning i resultatet for første kvartal, med markedsinntekter opp 20%.

Handel i renteinstrumenter økte med 21%, mens aksjehandel steg 17%, noe som reflekterer sterk kundetrafikk i perioder med markedsstress.

Wells Fargo rapporterte tilsvarende en 19% økning i markedsinntekter og viste brede gevinster på tvers av aktivaklasser ettersom volatiliteten drev handelsvolumer opp.

Hos Goldman Sachs leverte aksjehandelen et rekordkvartal, med inntekter fra handelsmeglings- og finansieringsaktiviteter opp 27%.

Bankens divisjon for rente, valuta og råvarer viste imidlertid svakhetstegn, noe som fremhever en ujevn prestasjon mellom segmentene.

Dealmaking viser tegn til bedring

Parallelt med sterke handelsresultater rapporterte bankene en oppgang i dealmaking-aktiviteten, noe som gir håp om en varig bedring etter en langvarig nedgang.

JPMorgans investeringsbankhonorarer steg 28% år-til-år i første kvartal, høyest blant globale banker i perioden, ifølge Dealogic-data.

Den totale verdien av fusjoner og oppkjøp oversteg $1 trillion, noe som reflekterer fornyet selskapstro.

Goldman Sachs rapporterte en 25% økning i dealmaking-honorarer til $2.57 billion, i tråd med analytikernes forventninger.

Bankens ledelse indikerte at pipeline for fusjoner og oppkjøp forble robust, til tross for nylig markedsvolatilitet.

Høyt profilerte transaksjoner understreket også oppsvinget i kapitalmarkedsaktiviteten.

JPMorgan fungerte som bookrunner på Amazons $37 billion obligasjonstilbud og var hovedrådgiver i AESs $33.4 billion take-private-avtale.

Bankfolk følger også nøye med på den potensielle børsintroduksjonen av SpaceX, som kan bli en av de største noteringene på rekord.

Bankledere sa at dealpipelines foreløpig forblir aktive, men advarte om at langvarige geopolitiske spenninger kan dempe aktiviteten senere i år.

Citigroups finansdirektør Gonzalo Luchetti sa at banken fortsatt ser en sterk pipeline av avtaler, selv om risikoene øker.

Han bemerket at dersom konflikten vedvarer over tid, kan det begynne å påvirke andre halvår av året.

Han la til at pipeline foreløpig er «svært aktiv».

Forbrukerresiliens støtter utlån

Bankene rapporterte jevn vekst i renteinntekter ettersom låneetterspørselen tok seg opp, støttet av et robust arbeidsmarked og stabilt forbruk.

JPMorgans netto renteinntekter økte 9% til $25.5 billion i første kvartal, noe som reflekterer høyere lånevolum og forbedrede marginer.

Eksklusiv markedsdivisjonen økte netto renteinntekter med 3%.

Toppledere bemerket at forbrukernes kjøp fortsatt er robuste til tross for økende drivstoffkostnader.

«Den amerikanske økonomien har holdt seg robust,» sa Dimon, og la til at veksten i forbruk fortsatt overgår nivåene fra i fjor.

Hos Wells Fargo sa finansdirektør Mike Santomassimo at forbrukerne brukte betydelig mer på drivstoff, men foreløpig ikke hadde kuttet tilbake totalt forbruk.

«Alt i alt fortsetter forbruket å være ganske robust og ganske sterkt. Vi ser ikke at de overordnede forbrukstrendene endrer seg med noen betydning,» sa Santomassimo.

Bolig og ansettelser signaliserer blandede trender

Mens forbrukskredittens prestasjon forblir stabil, viser andre deler av økonomien tegn til svakhet.

Boliglånsvolumer falt 15% kvartal-til-kvartal, en brattere nedgang enn ventet, ifølge analytikere.

Likevel forble boligkredittenes prestasjon stabil, med lave nivåer av tap på lån som indikerer at låntakere fortsatt møter tilbakebetalingsforpliktelsene.

Samtidig bemerket banker og økonomer at ansettelsesaktiviteten har avtatt, og at bedrifter inntar en mer forsiktig holdning i møte med geopolitiske og økonomiske usikkerheter.

Denne kombinasjonen av robust forbruk og forsiktige investeringer reflekterer et bredere mønster i økonomien, hvor sterke fundamentale forhold blir motvirket av økende risiko.

Forsiktig utsikt i møte med geopolitisk usikkerhet

Til tross for sterk førstekvartalsprestasjon advarte bankledere og analytikere om at utsiktene forblir høyst usikre.

«Bankene var forståelig nok tilbakeholdne med å være for optimistiske i sine utsagn om utsiktene, gitt utfallsrommet for konflikten i Midtøsten og fredsforhandlingene,» sa Russ Mould, investeringsdirektør i AJ Bell, til Reuters.

Hos JPMorgan understreket administrerende direktør Jamie Dimon den økende kompleksiteten i globale risikoer.

«Det finnes et stadig mer komplekst sett av risikoer — som geopolitiske spenninger og kriger ... Selv om vi ikke kan forutsi hvordan disse risikoene og usikkerhetene til slutt vil utvikle seg, er de betydelige, og de understreker hvorfor vi forbereder selskapet på et bredt spekter av scenarier,» sa Dimon.

Han la til at selv om den amerikanske økonomien har vært robust, følger bankene nøye med på den potensielle effekten av høyere energipriser på forbrukeratferd og selskapsinvesteringer.