Kinas datasenterkapasitet dobles innen 2030 drevet av AI og HPC: Rystad

Kina er i ferd med å utvide sin digitale infrastruktur betydelig, og ny analyse fra Rystad Energy anslår at landet nesten vil doble sin datasenterkapasitet i løpet av de neste fem årene. 

Omtrent 28 gigawatt (GW) nye prosjekter ventes å være i drift innen 2030, bygget på de 32 GW som allerede var installert ved utgangen av fjoråret.

Den forventede utvidelsen, basert på dagens prosjektannonseringer (med mer kapasitet sannsynlig), anslås å løfte datasentrenes strømforbruk til 289 terawattimer (TWh) innen 2030, ifølge analysen. 

AI og HPC driver enestående kapasitetsvekst

Det forventes at kinesiske datasentre vil bruke mer enn dobbelt så mye strøm som i fjor, og utgjøre omtrent 2,3 % av landets totale strømbehov. 

Sektoren forventes også å bli Kinas raskest voksende kilde til strømforbruk, med etterspørsel som øker med en årlig rate på 19 % mellom 2025 og 2030, en oppgang som først og fremst drives av den raske utvidelsen av kunstig intelligens (AI) og høyytelsesdatabehandling (HPC).

Installert kapasitet vil nå 40 GW i år, opp fra 32 GW ved slutten av 2025, drevet av rask utbygging.

AI- og HPC-anlegg, som er mer energikrevende enn tradisjonelle datasentre, dominerer i økende grad og står for 39 % av kapasiteten i år, med en forventet økning til 48 % innen 2030, ifølge Rystad. 

Dette skiftet, forsterket av 2022-strategien 'East Data West Computing', omformer omfanget og geografien i Kinas digitale infrastruktur, og etablerer åtte store databehandlingsknutepunkter. 

Klynger som Ulanqab i Indre Mongolia har sikret rundt 10 GW i prosjekter fra selskaper som 21Vianet, Huawei og ByteDance, noe som avlaster presset på landområder og energiressurser i øst.

«Operatørene venter ikke på politiske insentiver eller pålegg for å integrere fornybar energi,» sa Simeng Deng, senioranalytiker i Rystad Energy, i analysen.

Datasentervekst trosser avmatning i strømetterspørselen

Ifølge Rystad Energy forventes veksten i Kinas strømetterspørsel å avta. 

Den sammensatte årlige vekstraten (CAGR) anslås å bli 3,9 % fram til 2030, ned fra 6,5 % under det 14. femårsplanen, en periode da forbruket passerte 10 000 TWh i fjor.

Denne avmatningen tilskrives forbedret effektivitet og et skifte i etterspørselsmiks.

Innenfor denne samlede avmatningen er det imidlertid skarpe sektorforskjeller.

Spesifikt ventes veksten i industribehovet å avta betydelig, fra en CAGR på 5,4 % mellom 2021 og 2025 til bare 3 % i perioden fra i år til 2030, sa Rystad.

Derimot, til tross for at de utgjorde bare 1,2 % av det totale strømforbruket i fjor, har datasentre vist betydelig vekst, med en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 38 % de siste fem årene, opplyste det Norge-baserte energietterretningsbyrået. 

Denne trenden forventes å fortsette, med en anslått CAGR på 19 % fram til 2030, noe som vil øke deres andel av nasjonalt strømforbruk til 2,3 % ved utgangen av tiåret.

Nøkkelmodell for kraftanskaffelse

Kinas datasenterdrift er primært avhengig av landets pålitelige strømnett med kullbasert grunnlastkraft. 

Den massive datasenterutbyggingen driver imidlertid nå bruken av fornybar energi.

Nye prosjekter i de åtte nasjonale databehandlingsknutepunktene må hente minst 80 % av strømmen fra fornybar energi innen 2025, noe som får ledende operatører til å ta i bruk ulike strategier for anskaffelse av fornybar kraft.

«Integrering av vind, sol og batterilagring fremtrer som en nøkkelmodell for sektorens neste fase ved siden av nettforbindelse,» sa Rystad Energy. 

Denne tilnærmingen demonstreres av flere prosjekter, som Zhongjins Ulanqab-databehandlingsbase.

Denne basen er bemerkelsesverdig som ett av Kinas første nullutslippsdatabehandlingsprosjekter, forsynes av 200 MW vindkraft, 100 MW solkraft og 45 MW/180 megawattimer (MWh) batterilagring.

Datasentersektoren i Kina omformes til en viktig strukturell drivkraft for strømetterspørselen, og går utover sin tidligere perifere rolle i nasjonens kraftsystem.