Olje stiger 7 % etter at Trump lover blokade mot Iran — økt risiko i Hormuz-sundet

Oljeprisene steg kraftig onsdag, med en oppgang på over 7 % ettersom eskalerende geopolitiske spenninger i Midtøsten og en vedvarende amerikansk sjøblokade mot Iran økte bekymringen for globale leveranseforstyrrelser.

Den internasjonale referanseoljen Brent avsluttet på $119,06 per fat, opp rundt 7 %, mens amerikanske West Texas Intermediate (WTI) steg nesten 7 % og sluttet på $107,23 per fat.

Oppgangen følger uttalelser fra Donald Trump, som sa at USA vil opprettholde blokaden mot Iran inntil en atomavtale er inngått.

“Blokaden er noe mer effektiv enn bombing,” sa Trump til Axios onsdag. “De kveles som en stoppet gris, og det kommer til å bli verre for dem. De kan ikke ha et atomvåpen.”

Blokade og spenninger i sundet gir forsyningsbekymringer

Den pågående konfrontasjonen mellom USA og Iran har forsterket presset på de globale energimarkedene, særlig på grunn av Hormuz-sundets strategiske betydning.

Iran har nektet å åpne sundet igjen før USA opphever blokaden, noe som i praksis kveler en viktig transportåre for globale oljeleveranser.

Omtrent 20 % av verdens olje går vanligvis gjennom denne ruten, noe som gjør enhver forstyrrelse svært prisfølsom.

Forsøk på å gjenoppta forhandlingene for å få en slutt på konflikten har stanset de siste dagene, noe som ytterligere demper håpet om en snarlig løsning. 

Irans FN-ambassadør, Saeed Iravani, kritiserte USAs handlinger kraftig og oppfordret Sikkerhetsrådet til å fordømme det han beskrev som ulovlig innblanding.

“Slik oppførsel er ikke annet enn et klart eksempel på USAs avhengighet av lovløshet og utgjør et flagrant brudd på De forente nasjoners pakt,” lyder Iravanis brev.

UAEs uttreden øker usikkerheten i oljemarkedet

I tillegg til de geopolitiske spenningene sliter Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) med den uventede uttreden til De forente arabiske emirater, en av de største produsentene.

Selv om analytikere mener at avgjørelsen kan ha begrenset umiddelbar effekt, signaliserer den potensielle endringer i det globale oljetilbudet.

Strategene i ING beskrev UAEs uttreden som “et stort slag” for OPEC, og bemerket at det kan svekke kartellets innflytelse over oljemarkedene og gavne store importører.

“Imidlertid er i nærtid den største driveren for oljeprisen fortsatt utviklingen i Persiabukta og tidspunktet for en gjenopptakelse av oljeflyt gjennom Hormuz-sundet,” la de til.

Analytikere i RBC Capital Markets ga uttrykk for en lignende oppfatning og antydet at avgjørelsen kan peke mot en bredere strategisk omstilling i regionen framfor et umiddelbart tilbudssjokk.

Bekymringer om tilbudsklemme vedvarer til tross for blandede signaler

Til tross for visse overskuddsforhold tidligere i år, advarer analytikere om at markedet kan undervurdere alvorlighetsgraden av en potensiell tilbudskrise.

“Selv om… futureskontraktene for råolje har falt fra mars-toppen, kan den fysiske tilbudsklemmen for olje være noe undervurdert av investorene,” skrev Adam Turnquist, sjef teknisk strateg i LPL Financial.

“Overskuddet tidlig på året har bidratt til å absorbere det umiddelbare sjokket bedre enn fryktet, mens markedene fortsatt står overfor en normaliseringsprosess som kan ta måneder”, la han til.

UAEs planlagte økning i produksjonen etter uttredenen fra OPEC+ kan etter hvert lindre noen forsyningsbekymringer, men analytikere advarer om at slike endringer vil ta tid å slå gjennom.