US–Iran‑avtale vil trolig ikke løse forsyningskrisen selv om Brent faller under $100

Selv om en fredsavtale inngås mellom USA og Iran, vil det fysiske olje- og gassmarkedet forbli stramt, og spotprisene kan holde seg høye.

«En kunngjøring om en avtale ville umiddelbart presse futures videre; faktisk utløser allerede muligheten for en avtale et fall i oljeprisene,» sa Paola Rodriguez-Masiu, sjef oljeanalytiker hos Rystad Energy, i en kommentar.

Futures reagerer raskt, det fysiske markedet henger etter

Brent‑prisen for råolje fortsatte de kraftige fallene og falt under $100 per fat på torsdag, etter at håp om en gradvis gjenopptakelse av trafikken gjennom Hormuzstredet ble vekket da Iran gjennomgikk et nytt amerikansk forslag som tar sikte på å få slutt på konflikten.

Brent‑kontrakten var sist notert på $97 per fat.

Ifølge en rapport fra Al Arabiya skal det ha blitt oppnådd forståelser om å lette USAs blokkade i bytte mot en gradvis gjenåpning av Hormuzstredet.

Separat meldte Channel 12 at Iran skal ha gått med på å overføre sitt lager av 60‑prosent anriket uran til et tredjeland som en del av de pågående samtalene.

Andre rapporter tyder imidlertid på at spørsmålet om uranoverføringer fortsatt er uløst og sterkt omstridt i forhandlingene.

«Salget av deler avvikler delvis den konfliktdrevne oppgangen i energiprisene…», sa Warren Patterson, leder for råvarestrategi i ING Group, i en note. 

Rystad Energy uttalte derimot at det nåværende fredsrammeverket innebærer et moratorium på iransk kjernefysisk anrikning, sankselllettelser og et 30‑dagers forhandlingsvindu.

Rammen reflekterer en strukturert pause, ikke en løsning — en forskjell som er enormt viktig når man vurderer fysiske fat, sa det Norge‑baserte energiintelligensbyrået.

Rystad Energy anslår fortsatt at en betydelig volumgjenoppretting vil skje innen seks til åtte uker etter at en troverdig adgangsbetingelse er etablert.

Fysiske strømmer forventes å komme tilbake til 80–90 % av nivået før forstyrrelsen innen juli, med ankomster til prosesseringshavner som ligger ytterligere fire til seks uker bak.

Gjenopprettelsen av kommersiell tillit vil ta tid, og krever at markedene for transittforsikring justerer prisene sine og at rederier sikrer pålitelig, langsiktig adgang, ifølge Rodriguez‑Masiu.

Forsinkelser i skipsfart og markedets normalisering

«Lagg på seks til åtte uker mellom troverdige adgangsbetingelser og reell normalisering av strømmer er ikke et konservativt estimat, det er en strukturell egenskap ved hvordan skipsfartsmarkedene fungerer. Globale markeder må ikke forveksle en våpenhvileoverskrift med en forsyningsoverskrift,» sa hun.

Selv om futures‑markedet umiddelbart reflekterer prisvirkningen av en potensiell avtale, vil det fysiske markedet trenge betydelig mer tid for å komme i mål, sa Rystads analytikere.

Flere nøkkelindikatorer skiller den nåværende situasjonen fra tidligere tilfeller der amerikanske forslag ble diskutert, men til slutt feilet.

Etter krigsutbruddet 28. februar besøkte Irans utenriksminister Araghchi Beijing for første gang tidligere denne uken.

Kinas utenriksminister Wang Yi oppfordret offentlig til en omfattende våpenhvile og umiddelbar gjenåpning av Hormuzstredet.

Å ta imot Irans øverste diplomat samtidig som man uttrykker «dyp bekymring» markerer et betydelig skifte i Beijings diplomatiske holdning, sa Rystad.

«Kinas innflytelse over iranske oljeinntekter gir dem verktøy Washington ikke har, og det foreligger nå direkte bevis for at de tar dem i bruk,» la byrået til.

I et bemerkelsesverdig skifte i operasjonspolitikken har USAs president Donald Trump uttrykkelig suspendert USAs praksis med å eskortere handelsskip gjennom Hormuzstredet, med mål om å skape et miljø som er gunstig for en avtale.

Mangelen på kommentar fra Den islamske revolusjonsgarden angående de siste amerikanske forslagene er et betydningsfullt analytisk poeng, i motsetning til deres reaksjoner på tidligere tilbud. 

Utover vanlige navigasjonsmeldinger har det ikke vært noen vesentlig politisk eller offisiell respons.

Rystad Energy ser stillheten som en indikasjon på at forslaget blir vurdert seriøst på et nivå som krever forsiktig håndtering før noen offentlig erklæring.