ING advarer: Belgias inflasjonssjokk kan spre seg i Europa

Belgias plutselige inflasjonstopp i april, drevet av et energisjokk som har spredd seg til bredere forbrukerpriser, har fått ING Economics til å advare om et farlig mønster som kan spre seg i Europa. 

INGs seniorøkonom Philippe Ledent advarte om at oppgangen, som løftet hovedinflasjonen til 4 % fra 1,65 % i mars, risikerer å gjenopplive den typen bredbaserte prispress som uroet eurosonen i 2022.

ING Economics advarte om at Belgias inflasjonssjokk ikke er et isolert tilfelle, men en potensiell forløper for fornyet prispress i eurosonen.

Energisjokk og inflasjonsøkning

Belgias inflasjon steg fra 1,65 % i mars til 4 % i april, ifølge ING Economics. 

Oppgangen ble utløst av et kraftig energisjokk, der oljepriser i euro steg med mer enn 10 % på årsbasis — den kraftigste økningen på to tiår.

Energiprisinflasjonen svingte fra −8 % i januar til +12 % i april, noe som understreker sjokkets alvor.  

Philippe Ledent, seniorøkonom for Belgia og Luxembourg i ING, sa at bekymringen ikke lenger er begrenset til energi. “Det blir vanskeligere å hevde at dette bare er energi,” bemerket han, og pekte på tegn til gjennomslag i forbrukerprisene.

Gjennomslag i forbrukerprisene

Belgia sin konsumprisindeks omfatter 215 kategorier av varer og tjenester.

INGs analyse viser at andelen poster med inflasjon over 2 % økte fra 39 % tidlig i år til 51 % i april. 

På årsbasis økte andelen poster med inflasjon over 4 % fra 21 % til 27 %.  

Mest iøynefallende var andelen poster hvor inflasjonen økte sammenlignet med måneden før.

Historisk i gjennomsnitt 43 %, falt dette tallet til 27 % tidlig i 2026, noe som signaliserer normalisering. 

Men i april skjøt det i været til 62 %, et nivå som sjelden sees utenom inflasjonsbølgen i 2021–2022.

Ledent advarte om at denne målingen tidligere har gått foran hovedinflasjonen, noe som antyder risiko for en bredere oppgang.

Advarsel for Europa

ING Economics understreket at hvis Belgias inflasjonsmønster vedvarer og sprer seg over euroområdet, står Den europeiske sentralbanken (ECB) overfor et dilemma likt det i 2022.

Da det som så ut til å være et midlertidig energitopp ble den kraftigste inflasjonsbølgen siden 1970-tallet.  

Rapporten fremhever risikoen for stagflasjon, der høyere renter ikke klarer å dempe energi‑drevet inflasjon, men likevel klemmer etterspørselen.

ING advarte om at sentralbankene må følge med på om sjokket forblir avgrenset eller utvider seg til en bredere inflasjonsbølge.

Konkurranseevne står på spill

Belgia sitt automatiske lønnsindekseringssystem forsterker inflasjonssjokk.

Lønninger og mange ytelser er direkte knyttet til priser, noe som betyr at aprils oppgang vil utløse nominelle lønnsøkninger som ikke var forventet ved årets start. 

Dette risikerer å svekke konkurranseevnen, siden nabolandene justerer seg langsommere.  

Den belgiske regjeringen har foreslått å sette en grense for indeksering for høyere inntekter og pensjoner, men fagforeninger og arbeidsgivere har presset på for å jevne ut tidspunktet for justeringene i stedet. 

ING Economics bemerket at debatten har tilspisset seg, med bedrifter som advarer om brå sjokk mot konkurranseevnen og fagforeninger som motsetter seg kutt i kjøpekraften.

Bredere europeiske implikasjoner

ING Economics understreket at Belgias erfaring er et advarselstegn for Europa.

Hvis energisjokk utløser automatiske lønnsøkninger og bredere inflasjon på tvers av kategorier, kan eurosonen møte fornyet inflasjonspress akkurat idet beslutningstakere trodde det verste var over.  

Ledent konkluderte med at timingen av dette sjokket er spesielt skadelig. 

Belgia sin inflasjonsoppgang i april, drevet av energi men nå som sprer seg til bredere kategorier, er en klar påminnelse om Europas sårbarhet for nye prissjokk. 

ING Economics og Philippe Ledent advarer om at, med mindre det blir inneholdt, kan mønsteret spre seg i eurosonen og tvinge ECB inn i enda en vanskelig pengepolitisk kamp.