EUs AI-fremtid i fare når økende strømpriser tvinger datasentre utenlands

Europas kraftig økte strømpriser truer ambisjonene om å konkurrere med USA og Kina innen kunstig intelligens, ettersom strømkrevende datasentre møter økende kostnader og investorer i økende grad søker andre lokasjoner, ifølge en CNBC-rapport. 

Eksperter advarer om at uten billigere energi risikerer Europa å falle langt bak i AI-kappløpet. 

Europa har satt seg som mål å bli en leder innen AI, men regionens energikostnader undergraver disse ambisjonene. 

Europas AI-utfordring  

I følge Det internasjonale energibyrået (IEA) ligger elektrisitetsprisene for energiintensive industrier i Europa i gjennomsnitt på det dobbelte av nivået i USA og 50 % høyere enn i Kina og India. 

Denne ulikheten er særlig skadelig for AI, siden datasentre—avgjørende for trening og drift av store modeller—bruker enorme mengder strøm.  

Michael Brown, global investeringsstrateg i Franklin Templeton, fortalte CNBC at geografien nå er en avgjørende faktor for AI-investeringer. 

«Hvis jeg skulle bygge det neste datasenteret til 7 milliarder dollar, ville det vært i USA eller Kina,» sa han, og pekte på Europas ulempe.  

Datasentre og energibelastning  

Datasentre står allerede for 2 % av verdens elektrisitetsforbruk, opp fra 1,7 % i 2024, ifølge International Data Center Authority (IDCA). 

I noen land nærmer forbruket seg kritiske terskler: USA er på 6 %, Storbritannia på 5,8 %, og Singapore på nesten 20 %.

Når datasentre overstiger 5 % av et lands strømforbruk, øker gjerne politisk og lokal motstand.  

Olivier Darmouni, førsteamanuensis ved HEC Paris, sa at AI-boomen er en «vekker» for Europa til å behandle energi som et spørsmål om økonomisk suverenitet.

Han advarte om at uten en utbedring av energisystemet kan Europa verken oppnå rimelighet, konkurransekraft eller teknologisk lederskap.  

Vinnere og tapere  

Ikke hele Europa er like berørt.

Tyskland og Storbritannia sliter med høye strømpriser—gjennomsnittlig $88.97 per MW i Tyskland og $111.65 i Storbritannia, sammenlignet med $28 i USA.

Dette har allerede ført til tilbakeslag: OpenAI satte Stargate-prosjektet i Storbritannia på pause, og viste til energikostnader og regulatoriske hindringer.  

Til sammenligning fremstår Frankrike og Norden som vinnere. Frankrike nyter godt av sin posisjon innen kjernekraft, mens Norge, Sverige og Danmark har lave strømpriser og et variert energimiks. 

Nvidias principal programme manager, Vladimir Prodanovic, bemerket at «nesten alle store AI-selskaper er i Norge», og at Microsoft investerer milliarder i nordiske datasentre, inkludert en avtale på $6.2 milliarder i Norge og utvidelser i Sverige og Danmark.  

Risiko for å falle bak  

Chris Seiple i Wood Mackenzie identifiserte tre grunner til at Europa henger etter i utviklingen av datasentre: høye energikostnader, geografiske ulemper og tregere utbygging av infrastruktur.

Han advarte om at disse faktorene gjør Europa «litt mer utfordrende» for AI-investeringer sammenlignet med USA og Kina.  

Darmouni la til at Europas skala ligger langt bak: «Skalaen vi ser i USA sammenlignet med Europa er som 1 mot 100.» 

For å matche USAs kapasitet ville det kreves enorme nye investeringer, men kraftig økende energikostnader gjør det lite sannsynlig.   

Utsikter  

Europas AI-ambisjoner kolliderer med energirealiteten. Uten billigere elektrisitet og raskere infrastrukturutvikling risikerer regionen å tape terreng til USA og Kina. 

Analytikere sier at integrasjon på tvers av nasjonale kraftnett og nye kraftkilder er avgjørende hvis Europa skal kunne konkurrere.  

Europas fremtid innen AI kan vise seg å avhenge ikke av algoritmer eller talent, men av om regionen klarer å sikre rimelig elektrisitet til å drive datasentrene som ligger til grunn for teknologien.