Forhandlingene mellom USA og Iran gikk inn i en prekær ny fase tirsdag etter at amerikanske angrep i Sør-Iran over natten forsterket frykten for en bredere regional konfrontasjon.

Eskaleringen truet med å spore av allerede skjøre diplomatiske anstrengelser mellom de to landene.

Den militære aksjonen kom samtidig som tjenestemenn fra begge land fortsatte å offentlig signalisere at indirekte samtaler med mål om å få slutt på fiendtlighetene og nå en bredere avtale fortsatt var i live.

Likevel fremhevet utvekslingen av advarsler, militær aktivitet rundt Hormuzstredet og en stadig mer konfronterende retorikk hvor sårbare forhandlingene er.

Markedene vekslet samtidig mellom optimisme om et mulig gjennombrudd og bekymring for at ytterligere eskalering kunne forstyrre globale energiforløp og forlenge ustabiliteten i Midtøsten.

Angrep over natten øker spenningen

Det ble hørt eksplosjoner over natten i Bandar Abbas, en strategisk viktig iransk havneby nær Hormuzstredet, ifølge Den islamske revolusjonsgarden (IRGC).

Iranske mediekanaler rapporterte også om lignende lyder nær Sirik og Jask langs Persiabukta.

Kort tid etter bekreftet US Central Command at amerikanske styrker hadde gjennomført det de beskrev som «selvforsvarsangrep» i Sør-Iran.

CENTCOM-talsmann Timothy Hawkins sa at angrepene ble gjennomført «for å beskytte våre styrker mot trusler fra iranske styrker», og la til at målene inkluderte «missiloppskytningssteder og iranske båter som forsøkte å legge miner».

Hormuzstredet er fortsatt ett av verdens mest kritiske flaskehalser for oljehandel, og enhver militær konfrontasjon rundt farvannet risikerer å forstyrre globale energileveranser og finansmarkedene.

USAs utenriksminister Marco Rubio forsvarte operasjonene og sa «stredene må være åpne, de kommer til å være åpne på den ene eller andre måten, så de må være åpne.»

Iran svarte med skarpe advarsler.

IRGC sa senere at de hadde «skutt ned en amerikansk drone og tvunget en amerikansk drone og et jagerfly til å flykte», selv om de ikke oppgav nøyaktig når hendelsene fant sted.

I en uttalelse omtalt av iranske statlige medier advarte IRGC mot «enhver krenkelse av våpenhvilen fra den aggressive amerikanske militæret», og la til at de «ser sin rett til gjengjeldelse som legitim og sikker.»

Trump insisterer på at forhandlingene går fremover

President Donald Trump fastholdt mandag at forhandlingene med Teheran fortsatte.

Da han talte i USA mandag før angrepene ble offentlige, sa Trump at samtalene «skred veldig fint frem.»

Han advarte samtidig om at manglende sikring av en avtale raskt kunne føre til fornyet militær eskalering.

«Det vil enten være en stor avtale for alle eller ingen avtale i det hele tatt,» sa Trump, og truet med å ta saken «tilbake til slagmarken og skyting, men større og sterkere enn noen gang før.»

Rubio gjentok den posisjonen tirsdag under et besøk i Jaipur, India, og antydet at forhandlingene hadde kommet inn i en teknisk vanskelig fase sentrert rundt spesifikk språkbruk i utkastet til rammeverk.

«Det var noen samtaler i Qatar i dag, så vi får se om vi kan gjøre fremskritt,» sa Rubio.

«Jeg tror det er mye fram og tilbake om spesifikk språkbruk i det innledende dokumentet, så det vil ta noen dager. Presidenten har uttrykt sitt ønske om å få det til. Han kommer enten til å få til en god avtale eller ingen avtale.»

Qatar har framstått som en av de sentrale mellomleddene i forhandlingene, med regionale meglere som forsøker å holde kommunikasjonskanalene åpne til tross for gjentatte militære hendelser.

Iran signaliserer begrenset framgang, men advarer mot tilbaketrekning

Iranske tjenestemenn indikerte også at det var gjort noe diplomatiske fremskritt, men advarte om at store uenigheter fortsatt var uløste.

Irans utenriksdepartement sa at en «grad av forståelse» var nådd med USA i flere spørsmål, samtidig som det ble understreket at en endelig avtale ikke var nær.

Samtidig signaliserte Irans ledelse at landet var uvillig til å mykne sin bredere strategiske holdning.

Irans øverste leder, Mojtaba Khamenei, sa tirsdag at den siste konfrontasjonen viste at amerikanske militære installasjoner i regionen ble stadig mer sårbare.

Den nyutnevnte lederen for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd inntok også en trassig tone og erklærte at «det vil ikke bli noen tilbaketrekning» i Irans kamp mot USA og Israel.

Iranske medier rapporterte at Teheran søker frigivelse av omtrent $24 billion i frosne midler i utlandet som del av enhver avtale som forhandles med Washington.

Denne kravstillingen kan bli ett av de sentrale fastkjøringspunktene i fremtidige samtaler, særlig gitt politiske følsomheter i Washington rundt sanksjonslettelser.

Hvilke spørsmål gjenstår uavklarte?

Selv om forhandlerne ser ut til å diskutere midlertidige ordninger som skal redusere fiendtlighetene, gjenstår flere av de mest omstridte spørsmålene knyttet til Irans atomprogram.

Blant de største stridspunktene er skjebnen til Irans høyanrikede uranlagre.

I følge Det internasjonale atomenergibyrået besitter Iran for øyeblikket rundt 970 pund uran anriket til 60 %, et nivå som nærmer seg våpenkvalitet.

USAs tjenestemenn har antydet at noen av disse spørsmålene kan adresseres i senere forhandlingsrunder heller enn i det innledende rammeverket som nå diskuteres.

Et mulig alternativ kan innebære å overføre mye av lagrene til utlandet, lik ordninger gjort under 2015-avtalen forhandlet under Obama-administrasjonen, da Iran sendte betydelige mengder anriket uran til Russland.

Et annet forslag som angivelig vurderes, er å fortynne uranet til lavere anrikningsnivåer som ikke kan brukes til atomvåpen.

Varigheten av eventuelle begrensninger på anrikning er også sterkt omstridt.

USA har tidligere presset på for minst en 20-årig moratorium på anrikningsaktivitet, mens Iran har foreslått betydelig kortere tidslinjer.

Amerikanske tjenestemenn framstår nå noe mer fleksible hva den eksakte varigheten angår, og fokuserer i stedet på håndhevingsmekanismer.

Merkbart inkluderer de nåværende diskusjonene angivelig ikke begrensninger på Irans ballistiske missilprogram — et spørsmål Israel ser som kritisk gitt Irans missilkapasiteter.

Israel fortsetter å være en kompliserende faktor

Israels posisjon fortsetter å kaste skygge over forhandlingene.

En israelsk kilde fortalte CNN at Israel Defense Forces forberedte seg på å utvide operasjoner i Libanon til tross for Irans insistering på at regionale spørsmål med allierte militantgrupper bør inngå i enhver bredere oppgjør.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i en videouttalelse at Israel ville «intensivere slagene» og «øke kraften» brukt mot Hezbollah.

Det øker muligheten for at selv om Washington og Teheran klarer å nå en begrenset forståelse, kan bredere regionale spenninger som involverer Israel og iransk-støttede grupper fortsette å destabilisere situasjonen.

Markedene reagerer forsiktig

Finansmarkedene reagerte ujevnt på de siste hendelsene mens investorer forsøkte å vurdere om diplomati til slutt ville vinne fram.

Oljeprisene forble volatile.

US West Texas Intermediate-futures falt omtrent 5 % til $91.87 per fat, mens Brent-olje steg mer enn 2 % til $98.2.

Europeiske aksjer trakk seg tilbake etter at de nye angrepene dempet optimismen om at en fredsavtale kunne være nært forestående.

USAs aksjefutures steg imidlertid ettersom investorer fortsatte å satse på at Washington og Teheran til slutt ville nå en form for forlik.

Dow Jones Industrial Average-futures steg 234 poeng, eller 0,5 %, mens S&P 500-futures økte 0,7 % og Nasdaq-100-futures avanserte 1,1 %.

«Konsensusantagelsen antar fortsatt at det vil bli oppnådd en slags détente formelt innen de neste dagene mellom Washington og Teheran,» skrev Adam Crisafulli i Vital Knowledge i en note.

«Det virkelige spørsmålet er hvor mye av dette som allerede er priset inn?»

Daniela Hathorn, senior markedsanalytiker i Capital.com, sa at investorene fortsatt så ut til å være villige til å forbli optimistiske til tross for periodiske opptrappinger.

«Investorene ser fortsatt ut til å være villige til å kjøpe ved nedgang på antakelsen om at konflikten til slutt avtrappes,» sa hun.

Hormuzstredet forblir sentralt i forhandlingene

Mye av fokuset er fortsatt rettet mot Hormuzstredet, som omtrent en femtedel av verdens oljeforsyning passerer gjennom.

Japans avis Nikkei rapporterte at Washington og Teheran diskuterte en mulig ordning for å gjenåpne farvannet cirka 30 dager etter at en avtale er inngått, selv om detaljene fortsatt er begrensede.

Inntil tydeligere framgang fremkommer, forventer analytikere at energiprisene forblir høye, noe som kompliserer inflasjonsstyring for sentralbanker og øker kostnadene for bedrifter og forbrukere globalt.

Foreløpig ser den diplomatiske prosessen ut til å balansere usikkert mellom forhandling og konfrontasjon — med både Washington og Teheran offentlig insisterende på at de vil ha en avtale, samtidig som militære spenninger fortsetter å ulme i Den persiske gulf.