ECB-blogg peker på flere faktorer som øker inflasjonsrisikoen

Seniorøkonomer i Den europeiske sentralbanken (ECB) har advart om at inflasjonssjokket som nå rammer eurosonen ikke automatisk bør anses som mindre alvorlig enn inflasjonsbølgen i 2022, ifølge et blogginnlegg publisert onsdag.

Økonomene skrev at mens flere økonomiske forhold tyder på lavere inflasjonsrisiko sammenlignet med den tidligere episoden, peker andre faktorer mot muligheten for sterkere inflasjonspress enn mange observatører for øyeblikket forventer.

Vurderingen kommer samtidig som inflasjonen i eurosonen steg til 3,2 % forrige måned, betydelig over ECBs mål på 2 %.

Økningen fulgte en kraftig oppgang i energiprisene knyttet til krigen i Iran, hvor noen av de høyere kostnadene nå begynner å sive inn i den bredere økonomien gjennom tjenester.

Forventningene om renteheving styrkes

De siste inflasjonsdataene har styrket forventningene om at ECB vil gjennomføre en mindre renteøkning senere denne måneden.

Markedene og økonomer venter imidlertid generelt ikke en langvarig eller aggressiv stramningssyklus etter dette.

Dette synet bygger i stor grad på antakelsen om at dagens økonomiske forhold ikke legger til rette for en rask akselerasjon i prisveksten.

Forfatterne av ECB-bloggen, som inkluderte Óscar Arce, leder for ECBs økonomidirektorat, erkjenner at denne antakelsen fortsatt gjelder.

De understreket imidlertid at risikoen knyttet til inflasjonen er mer jevnt balansert enn mange tror.

"Noen trekk peker mot lavere inflasjonsrisiko nå enn i 2022," hevdet bloggen, som ikke nødvendigvis representerer ECBs syn.

Faktorer som begrenser inflasjonspresset

Ifølge økonomene skiller flere forhold det nåværende sjokket fra inflasjonsepisoden i 2022.

De bemerket at det nåværende prissjokket primært er konsentrert i oljemarkedene.

Gassprisene har holdt seg betydelig lavere, noe som bidrar til å holde strømprisene under kontroll.

Utbygging av fornybar energi har også bidratt til å begrense økningen i de samlede energikostnadene.

Bloggen pekte også på svakere husholdningsetterspørsel, et mykere arbeidsmarked, og strammere finans- og pengepolitikk enn de som var på plass ved starten av det forrige inflasjonssjokket.

Disse faktorene kan dempe bredere inflasjonspress.

Samlet sett reduserer disse forholdene sannsynligheten for en kraftig og vedvarende prisoppgang i hele økonomien.

Globalt sjokk kan øke inflasjonen

Til tross for disse dempende faktorene fremhevet økonomene flere risikoer som kan føre til sterkere inflasjonseffekter.

En av hovedbekymringene er det globale omfanget av det nåværende sjokket.

I motsetning til episoden i 2022 påvirker den nåværende forstyrrelsen økonomier i bredere forstand, noe som øker potensialet for indirekte inflasjonseffekter gjennom internasjonale forsyningskjeder.

"Et globalt sjokk har større indirekte effekter på inflasjonen, ettersom kostnadspress bygger seg bredere opp langs globale verdikjeder," hevdet forfatterne.

"Dette fører i sin tur til at importprisene stiger sterkere, og at energiprissjokket overføres tydeligere til den innenlandske økonomien."

Økonomene sa at slike effekter kan bli særlig betydningsfulle hvis sjokket viser seg å være større, mer utbredt eller mer vedvarende enn det som nå forventes.

Inflasjonsforventninger forblir en bekymring

Bloggen fremhevet også inflasjonsforventningenes potensielle rolle.

Ifølge forfatterne kan husholdningene justere sine forventninger til fremtidig inflasjon raskere enn tidligere på grunn av nylige erfaringer med hurtig prisstigning.

Hvis forbrukerne blir mer vant til å forvente høyere inflasjon, kan prispresset bli vanskeligere å begrense.

I tillegg har regjeringer nå mindre finanspolitisk handlingsrom til å motvirke prisstigninger enn de hadde under tidligere inflasjonsperioder.

Redusert finanspolitisk fleksibilitet kan begrense politikernes evne til å skjerme husholdninger og bedrifter mot effektene av høyere energikostnader.

Som et resultat, selv om flere økonomiske indikatorer tyder på at inflasjonsrisikoen kan være lavere enn i 2022, mente ECB-økonomene at dagens situasjon også inneholder faktorer som kan føre til sterkere inflasjonspress enn mange nå forventer.