EU-industri forbereder seg på nedbemanninger etter Iran-krigens energikostnader

Europeiske bil-, bygge-, metall-, kjemikalie- og transportsektorer kan miste opptil 1,3 millioner jobber i år på grunn av en kraftig økning i energipriser knyttet til konflikten mellom USA og Iran, sa EUs arbeidskommissær Roxana Minzatu onsdag.

På en pressekonferanse advarte Minzatu om at energitunge industrier i hele Den europeiske union kan bli utsatt for betydelig press ettersom høyere energikostnader tynger forretningsdrift og konkurranseevne.

«På grunn av krigen i Midtøsten står opptil 1,3 millioner jobber i fare, og vi snakker særlig om jobber i energitunge industrier,» sa Minzatu.

Bilsektoren står overfor størst potensiell påvirkning

Ifølge anslag fra Europakommisjonen kan EU-bilindustrien oppleve det høyeste antallet potensielle jobbtap blant de berørte sektorene.

Kommisjonen anslo at opptil 600 000 jobber i bilsektoren kan stå i fare.

Bransjen anses som særlig sårbar for stigende energikostnader på grunn av omfattende produksjonsoperasjoner og kompliserte forsyningskjeder.

Advarselen kommer samtidig som beslutningstakere vurderer de bredere økonomiske konsekvensene av forhøyede energipriser for viktige industrisektorer i hele unionen.

Bygg, metall og kjemikalier er også under press

Utover bilindustrien kan andre energitunge sektorer også stå overfor reduksjoner i arbeidsstyrken.

Europakommisjonen anslo at bygge-, metall-, kjemikalie- og transportsektorene til sammen kan miste 56 000 jobber.

Disse industriene er sterkt avhengige av energi til produksjon, bearbeiding og logistikk, noe som gjør dem spesielt følsomme for svingninger i energiprisene.

De potensielle jobbtapene underbygger de bredere utfordringene europeisk industri står overfor ettersom virksomheter sliter med høyere driftskostnader.

Jobber innen ren energiproduksjon i faresonen

Konsekvensene av stigende energikostnader kan også spre seg til sektorer knyttet til Europas energiomstilling.

Ifølge Kommisjonens anslag kan rundt 85 000 jobber knyttet til batteriprosjekter være i fare.

I tillegg kan 58 852 jobber innen solcelleproduksjon også bli berørt.

Stålindustrien kan møte ytterligere press, med ytterligere 4 500 jobber som potensielt står i fare på grunn av lavkarbontiltak, ifølge de presenterte tallene.

Anslagene fremhever bekymring for at høyere energikostnader kan påvirke både tradisjonelle industrisektorer og fremvoksende virksomheter innen ren energi.

Høyere kostnader for husholdningene

De økonomiske konsekvensene vil ikke nødvendigvis være begrenset til bedrifter og arbeidstakere.

Kommisjonen anslo at husholdninger med lav inntekt kan bruke 1,4 % mer av inntekten på drivstoff til transport som følge av høyere energipriser.

Økte drivstoffkostnader kan legge ytterligere press på husholdningsbudsjetter, særlig blant lavinntektsgrupper.

Bredere implikasjoner for Europas arbeidsstyrke

Den potensielle sysselsettingspåvirkningen kommer på bakgrunn av et stort europeisk arbeidsmarked.

Ifølge tall som Kommisjonen refererte til, sysselsetter EUs industrisektor om lag 30 millioner mennesker.

Tjenestesektoren står for nesten 87 millioner jobber.

Minzatus kommentarer understreker bekymringene rundt hvordan vedvarende økninger i energipriser kan påvirke sysselsettingen på tvers av en rekke industrier, der energitunge sektorer ventes å møte de største utfordringene hvis de forhøyede kostnadene vedvarer.