Hormuz-krisen utløser rørledningsboom i Midtøsten

Oljeprodusenter i Midtøsten intensiverer rørledningsprosjekter for å omgå Hormuzstredet etter at den nylige blokkaden avdekket sårbarheten i den globale energiforsyningen, OilPrice.com rapporterte. 

Saudi‑Arabia, UAE og Irak leder arbeidet med å utvide infrastrukturen, mens langsiktige planer skisserer nye ruter til havner i Middelhavet.

Saudi‑Arabias fremsyn lønner seg

Ifølge Irina Slav i OilPrice.com omdirigerte Saudi‑Arabia med suksess opptil 7 millioner fat per dag gjennom sin East‑West‑rørledning under krisen, og sendte råolje fra Persiabukten til Rødehavshavnen Yanbu. 

Rørledningen, bygget på 1980‑tallet nettopp for å redusere Hormuz‑risikoen, ble en livline da Iran stengte stredet tidligere i år.

Det eneste begrensende var Yanbus lastekapasitet, som Aramco forventes å utvide.

Reuters' energikolumnist Ron Bousso bemerket at Saudi‑Arabias beslutning for tiår siden om å bygge East‑West‑rørledningen ble bekreftet av blokaden, som lammet en femtedel av verdens LNG‑ og råoljestrømmer.

UAE dobler innsatsen i Fujairah

De forente arabiske emirater, som allerede driver en rørledning til Fujairah utenfor Hormuz, planlegger nå å doble kapasiteten fra 1,8 millioner fat per dag til 3,6 millioner. 

Den nye rørledningen skal være klar innen slutten av neste år, noe som gjenspeiler Abu Dhabis hast for å skjerme seg mot framtidige forstyrrelser. 

UAE har også som mål å utvide sine østlige havner, inkludert Dibba og Khor Fakkan, for helt å redusere avhengigheten av Hormuz.

Iraks krevende situasjon

Irak, sterkt avhengig av Gulf‑eksport, opplevde at forsendelsene falt fra 3,3 millioner fat per dag til så vidt over 1 million under blokaden, noe som utløste et kraftig inntektsfall. 

Bagdad prioriterer nå innenlands energisikkerhet og å utvide Kirkuk‑Ceyhan‑rørledningen, som for tiden håndterer 200 000 fat daglig.

Ifølge rapporten er det planer om å øke kapasiteten til 770 000 fat per dag i løpet av noen måneder.

Irak vurderer også nye rørledninger til Syria og Jordan, med mål om å koble nordlige felt til havner ved Middelhavet og helt omgå Hormuz.

Regional rørledningsvisjon

Utover nasjonale prosjekter tar et bredere initiativ kjent som Four Seas Initiative sikte på å knytte Midtøstens oljefelt til havner i Middelhavet via Tyrkia og Syria. 

New Lines Institute uttalte at planen kan gi «europeisk energisuverenitet fra russisk og iransk avhengighet» og støtte gjenoppbygging av Syria gjennom transittinntekter.

Tyrkia, som allerede posisjonerer seg som et knutepunkt for naturgass, ser initiativet som komplementært til sin strategi, selv om det også innebærer transitt av russisk gass.

De anslåtte kostnadene er 10 milliarder USD (ca. 97,8 milliarder kr), som eksportører kan vurdere som verdt det for å redusere geopolitiske risikoer.

I motsetning til Saudi‑Arabia mangler UAE, Irak, Kuwait og Qatar uavhengig rørledningsinfrastruktur.

De ville måtte være avhengige av naboers nettverk for å omgå Hormuz, noe som er problematisk gitt regionale spenninger.

For Qatar er avhengighet av saudiske eller emiratiske rørledninger langt fra ideelt på grunn av anstrengte relasjoner.

Utsikter

Selv om den umiddelbare risikoen for en ny stenging av Hormuz er liten med mindre fiendtligheter gjenopptas, har krisen varig endret tenkningen omkring energisikkerhet i Gulfen. 

Produsentene er fast besluttet på at en forstyrrelse av dette omfanget aldri skal skje igjen. 

Som Irina Slav i OilPrice.com konkluderte, har blokaden utløst en rørledningsboom i hele Midtøsten, med prosjekter utformet for å sikre eksport og stabilisere de globale energimarkedene.