Kospi-indeksen i bjørnemarked: er den sørkoreanske festen over?

Kospi-indeksen har trukket seg inn i et teknisk bjørnemarked etter å ha falt 23% fra sitt høyeste nivå i år. Dette salgspresset fortsatte i dag da den stupte til sitt laveste nivå siden May 20th. Blir blue-chip-indeksen videre svekket, eller vil den gjøre comeback?

Hvorfor Kospi-indeksen har falt kraftig

Kospi-indeksen, som følger de største selskapene i Sør-Korea, har vært blant de beste vinnerne globalt siden i fjor. Den steg fra 2,268 på sitt laveste nivå i april i fjor og nådde en rekordhøyde på 9,387.

Oppgangen skyldtes statlige tiltak som oppmuntret til aksjeinvesteringer, og presidenten forutså at Kospi ville stige til 5,000.

Tiltakene falt sammen med en kunstig intelligens-boom som førte til økt etterspørsel etter minneprodukter og halvledere. Samsung og SK Hynix er noen av de største aktørene i disse industriene. 

Denne etterspørselen ga vesentlig høyere priser, inntekter og fortjeneste for disse selskapene. Bare denne uken sa Samsung at omsetningen mer enn doblet seg i andre kvartal, og ledelsen spår mer vekst framover.

Samsung og SK Hynix fulgte sine globale jevnaldrende i minneindustrien og skjøt i været, med markedsverdier som steg til over $1 trillion. I kjølvannet av dette omfavnet både sørkoreanske og utenlandske investorer frykten for å gå glipp av gevinster (FOMO). 

Mange sørkoreanere tok opp lån for å delta i bullmarkedet, og nyere data viser at gearede posisjoner hadde steget kraftig i landet. Gearede aksjeinvesteringer blant privatinvestorer nådde for en tid tilbake sine lånegrenser, noe som gjør det vanskelig for disse investorene å låne mer.

Nylig har imidlertid festen begynt å avta. Utenlandske investorer har fortsatt å selge sørkoreanske aksjer som følge av realisering av gevinster. Samtidig har Samsung og SK Hynix, som ledet oppgangen, falt kraftig ettersom investorer stiller spørsmål ved om de har mer rom for videre vekst.

En sentral bekymring er at prisene på minneprodukter kan begynne å trekke seg tilbake i de kommende månedene, siden denne industrien er svært syklisk. Investorene husker fortsatt hva som skjedde i 2023 da inntektene til de fleste minneselskaper falt med tosifrede prosenter.

Samtidig er det en risiko for at USA–Iran-konflikten kan blusse opp igjen snart. I en uttalelse sa Donald Trump at han mente våpenhvilen var over. USA iverksatte angrep mot Iran over natten, og sistnevnte slo tilbake. Oljeprisene har begynt å stige igjen etter hvert som tradere kartlegger potensielle scenarier. 

Hva skjer videre for Kospi?

En tradisjonell teori kjent som Wyckoff gir en god forklaring på hva som skjer med Kospi-indeksen. Den forklarer at aktiva går gjennom fire hovedsykluser over tid. Den første er akkumuleringsfasen, hvor prisene beveger seg sidelengs. Dette følges av oppgangsfasen (markup), hvor prisene beveger seg parabolsk etter hvert som FOMO intensiveres.

Denne fasen etterfølges av distribusjon og deretter nedgangsfasen (markdown), hvor investorer begynner å selge i panikk. Det finnes tegn på at vi nå er i markdown-fasen, noe som kan utløse mer salg, særlig fra girede privatinvestorer.

Indeksen går sannsynligvis også gjennom en tilbakevending mot gjennomsnittet, hvor aktiva faller og beveger seg tilbake mot historiske gjennomsnitt. I dette tilfellet er Kospi på 7,204, mens 200-dagers glidende gjennomsnitt ligger på 5,901. Dermed vil nedgangen bringe indeksen nærmere gjennomsnittet.

Så, er dette slutten på bullmarkedet? Ikke nødvendigvis. Det som imidlertid er klart, er at indeksen vil være svært volatil på kort sikt.