AI vil skape flere jobber, sier MarketPsych-grunnlegger Richard Peterson

Kunstig intelligens har blitt tiårets definerende investeringshistorie, og har løftet selskaper som Nvidia, Broadcom og Micron til rekordverdsettelser samtidig som den har bidratt til å føre S&P 500 til gjentatte topper.

Men alle transformative teknologier har på et tidspunkt vært ledsaget av bekymring for at optimismen har gått for langt.

Dette var tema i den siste episoden av Zero Sum, hvor Invezz' Harsh Vardhan snakket med Richard Peterson, atferdsøkonom, grunnlegger av MarketPsych og markedsstemnings­eksperten som Associated Press en gang beskrev som Wall Streets «topp-psykiater.»

Med nesten tre tiår med stemningsdata forklarte Peterson hvorfor AI fortsatt har rom for vekst, hvor spekulasjon begynner å gjøre seg gjeldende, og hva investorer bør følge med på videre.

AI-rallyet hviler på reell fortjeneste

Sammenligninger mellom dagens AI-rally og dot-com-boblen har blitt vanligere, men Peterson mener analogien bare strekker seg så langt.

I motsetning til mange internett­selskaper ved årtusenskiftet, genererer dagens AI-ledere enorme inntekter og kontantstrømmer.

«Jeg mener Nvidia har enorme overskudd, Micron oppnår svært høye marginer, så det er reelle penger — i motsetning til dotcom-boomen, der det ikke kom inn reelle inntekter.»

Det eliminerer imidlertid ikke risikoen for en boble. Peterson påpekte at teknologiske revolusjoner vanligvis følger et velkjent mønster: tidlige vinnere nyter ekstraordinær lønnsomhet før konkurransen uunngåelig kommer.

I AI kommer den konkurransen allerede gjennom rivaliserende chipprodusenter, skreddersydd silisium utviklet av hyperscalere, og stadig mer kapable kinesiske alternativer.

Peterson mente at det egentlige spørsmålet for investorer ikke er om AI er en transformativ teknologi, men om dagens verdsettelser gir nok spillerom for økende konkurranse og press på marginene etter hvert som flere selskaper entrer markedet.

Markedstemningen endrer seg ofte før prisene gjør det

I stedet for å stole utelukkende på verdsettelser eller inntjeningsprognoser studerer Peterson investorpsykologi.

MarketPsych overvåker omtrent 1 000 premium nyhetskilder og dusinvis av investeringsrettede sosiale medieplattformer på tvers av 28 språk, og skaper et historisk arkiv over hvordan investorer har følt om markedene siden 1998.

«Vi måler hvordan folk føler… vi har sett sykluser siden dot-com-boomen.»

Et entydig mønster har fremkommet. Optimisme topper seg vanligvis tidlig i en markedssyklus før den gradvis avtar, selv mens aksjekursene fortsetter å stige.

Sosiale medier blir ofte skeptiske lenge før tradisjonell finanspresse, noe som skaper et tidlig signal om at forventningene kan løpe fra realitetene.

For investorer er ikke stemning et prognoseverktøy alene, men det kan gi verdifull kontekst når entusiasmen blir ensidig.

Spekulasjon sprer seg

Selv om Peterson unngikk å kalle hele AI-handelen en boble, pekte han på flere utviklinger som minner om tidligere spekulative sykluser.

Blant disse er belånte enkeltaksje-ETF-er, som forsterker gevinster og tap, sammen med en økende strøm av AI-relaterte børsintroduksjoner som forventes å absorbere milliarder av dollar i investor­kapital.

Han mente at bobler ofte ender ikke fordi den underliggende teknologien svikter, men fordi likviditeten blir presset når flere selskaper skynder seg for å utnytte investor­etterspørselen.

Potensielle børsnoteringer fra selskaper som OpenAI og Anthropic, etter SpaceXs høyprofilerte offentlige debut, kan etter hvert redusere den spekulative kapitalen som er tilgjengelig for eksisterende markedsledere.

Neste AI-vinnere kan komme lenger inne i forsyningskjeden

En annen viktig konklusjon var at investorer kanskje må se forbi de mest omtalte navnene.

Peterson mener at nettverks­selskaper, leverandører av optisk infrastruktur og produsenter av utstyr til halvlederindustrien fortsatt står godt posisjonert ettersom AI-infrastrukturen fortsetter å vokse.

Samtidig advarte han om at enkelte minneprodusenter og serverprodusenter begynner å vise den forhøyede stemningen som vanligvis forbindes med sene faser av rallyer.

I stedet for å se på AI som én enkelt handel, mente han at investorer bør forvente at flere sykluser vil oppstå i ulike deler av økosystemet.

AI kan endre arbeidsmarkedet

Diskusjonen tok også for seg en av AIs største samfunnsbekymringer: sysselsetting.

Selv om nedbemanninger ofte tilskrives kunstig intelligens, hevdet Peterson at dataene forteller en mer nyansert historie.

Han pekte på økende vakante stillinger innen programvareutvikling og forskning som tyder på at selskaper som tar i bruk AI ofte øker bemanningen andre steder, i stedet for bare å erstatte arbeidere.

«Jeg tror AI vil skape flere jobber, og jeg tror det er det vi ser.»

Utfordringen, sa han, ligger mindre i om AI skaper arbeidsplasser enn i hvor raskt arbeidstakere og bedrifter tilpasser seg endrede kompetansekrav.

Episoden avsluttes med Petersons siste markedsutsikt, inkludert hvorfor han fortsatt er positiv til nettverksinfrastruktur, forsiktig til overopphetede lommer i AI-forsyningskjeden, og stadig mer optimistisk til kjernefysisk kraft, solenergi og batterilagring som langsiktige vinnere av AI-utbyggingen.

Se hele episoden av Zero Sum for hele diskusjonen, og abonner for flere samtaler som utforsker kreftene som former markeder, penger og geopolitikk.