Hvordan kan AI omforme økonomien innen 2030? Anthropic skisserer 3 scenarier

Anthropic har forsøkt å svare på ett av de mest konsekvensfulle økonomiske spørsmålene i AI-epoken: hvor dramatisk vil kunstig intelligens omforme økonomien?

Ny forskning fra AI-selskapet skisserer tre mulige veier fram til 2030, fra et relativt beskjedent teknologisk skifte lik internettets tidlige økonomiske effekt til et ekstremt scenario hvor AI raskt forandrer produktivitet, sysselsetting og inntektsfordeling.

Selskapet forutser ikke hvilket scenario som til slutt vil materialisere seg.

«Scenariene er ikke spådommer, og vi knytter ingen sannsynligheter til dem; målet er å gjøre konsekvensene av ulike forutsetninger sammenlignbare,» sa Anton Korinek, økonom i Anthropic.

I stedet argumenterer selskapets økonomer for at det neste året eller de neste to årene kan gi noen av de første meningsfulle ledetrådene.

«Vi vil se i løpet av det neste året eller de neste to årene hvor raskt evnene øker, hvor raskt teknologien sprer seg i økonomien, og hvor store produktivitetsgevinstene er i alle sektorene den berører,» sa Korinek.

Tre mulige veier for AI

Anthropics scenarier er utformet rundt ulike forutsetninger om hvor raskt AI-evnene forbedres, hvor bredt teknologien tas i bruk, og i hvilken grad den øker produktiviteten for oppgavene den påvirker.

Det mest forsiktige er scenariet med beskjedne endringer.

Her forblir AI en relativt liten teknologi, som gir økonomiske gevinster men i stor grad holder økonomien på sin eksisterende kurs.

Innen 2030 ville bare 4 % av økonomiske oppgaver vært påvirket av AI.

Produktiviteten i disse oppgavene ville øke med rundt 35 %, hvor halvparten av de berørte tilfellene er automatisert og halvparten assistert.

For hver to oppgaver som automatiseres av AI, ville én ny oppgave bli opprettet og utført av kognitiv arbeidskraft.

Under dette scenariet ville BNP være 1,6 % over sin bane uten AI i 2030, tilsvarende omtrent 10 måneders ekstra ordinær økonomisk vekst akkumulert over fire år.

Årlig vekst ville nå 2,4 %, sammenlignet med 2 % uten AI.

Effektene på arbeidsmarkedet ville være begrensede.

Gjennomsnittslønnene ville være 0,7 % høyere, mens arbeidsledigheten ville være 3,9 %, bare litt over 3,8 % som antas på normalsporet.

Scenariet med betydelige endringer

Det midterste scenariet forutser at AI blir en sentral teknologi med en økonomisk effekt som er større enn internettets.

Innen 2030 ville AI påvirke 12 % av alle økonomiske oppgaver, tilsvarende omtrent 20 % av oppgavene utført av kognitive arbeidstakere i 2025.

Produktiviteten på berørte oppgaver ville øke med om lag 57 %.

Tre fjerdedeler av disse tilfellene ville bli automatisert, mens én fjerdedel ville bli assistert.

I motsetning til det beskjedne scenariet, der nye oppgaver delvis oppveier automatisering, blir omfordelingen av arbeidskraft mye mer betydelig.

For hver fire oppgaver som automatiseres, vil én ny oppgave bli introdusert og utført av kognitive arbeidstakere.

De makroøkonomiske konsekvensene ville også være betydelig større. BNP ville være 8,3 % over sin bane uten AI innen 2030, med en årlig vekst som akselererer til 5,4 %.

Det ville være en markant økning etter historiske standarder.

Under dot-com-boomen på 1990-tallet var den raskeste årlige amerikanske BNP-veksten 4,7 % i 1999.

Scenariet antar også betydelige endringer i sysselsettingen ettersom arbeidstakere skifter mellom yrker og industrier.

Det ekstreme scenariet

I den andre enden av Anthropics rammeverk ligger et utfall der AI fundamentalt forvandler økonomien.

I det ekstreme scenariet ville AI påvirke 30 % av økonomiske oppgaver innen 2030, tilsvarende omtrent halvparten av oppgavene utført av kognitive arbeidstakere i 2025.

AI ville mer enn doble produktiviteten på oppgavene den påvirker, mens 90 % av de berørte tilfellene ville bli automatisert og bare 10 % assistert.

Scenariet fjerner også forutsetningen om at automatisering vil generere nok nye kognitive oppgaver til å kompensere for noen av de tapte jobbene.

Den resulterende økonomiske akselerasjonen ville være uten sidestykke.

Innen 2030 ville BNP være 32 % over banen uten AI og 40 % høyere enn midten av 2026. Årlig BNP-vekst ville nå 15,4 %.

Hvis en slik vekstrate ble opprettholdt, ville inntekt per innbygger omtrent dobles hvert femte år.

Til sammenligning har amerikanske inntekter per innbygger historisk sett doblet seg omtrent hvert 35. år.

Men gevinstene ville komme med betydelig omveltning i arbeidsmarkedet.

AI kan endre lønninger og inntektsfordeling

Det ekstreme scenariet anslår at gjennomsnittslønningene vil være 9,7 % over banen uten AI.

Likevel skjuler denne overskriftsmessige lønnsøkningen en vesentlig endring i hvordan økonomisk produksjon fordeles.

Anthropic anslår at 15 % av BNP kan flytte seg fra å bli betalt til arbeidskraft over til avkastning på kapital.

Det ville bety at fordelene av AI-drevet produktivitet ikke nødvendigvis blir jevnt fordelt mellom arbeidstakere og kapitaleiere.

Arbeidsledigheten ville også øke kraftig og nå 11,9 % i hele økonomien.

Det ville være betydelig høyere enn toppene observert under nylige amerikanske nedgangstider.

Den årlige arbeidsledigheten nådde rett under 10 % etter finanskrisen og rundt 8 % under Covid-19-resesjonen.

Scenariet illustrerer dermed den sentrale spenningen rundt AI: teknologien kan gi ekstraordinære økninger i økonomisk produksjon samtidig som den skaper alvorlig forstyrrelse for arbeidstakere hvis oppgaver blir automatiserbare.

Hva amerikanerne forventer av AI

Anthropic gjennomførte også en undersøkelse blant mer enn 10 000 amerikanere i august for å måle hvordan folk ser på nåværende og fremtidige AI-evner, adopsjon og hvor lett det er å finne ny jobb hvis de tvinges til å skifte yrke.

Svarene pekte generelt mot et utfall mellom det beskjedne og det ekstreme scenariet.

«Den typiske respondentens svar antyder utfall nær "scenariet med betydelig endring": BNP er 10 % høyere innen 2030 enn det ville vært uten AI, og den samlede arbeidsledighetsraten har økt til rundt 5 %. Omtrent 10 % av respondentene har synspunkter i tråd med det ekstreme scenariet,» sa Anthropic.

Det antyder at offentligheten allerede forventer en betydelig økonomisk omstilling, selv om relativt få respondenter forventer det mest disruptive utfallet.

Økonomer forblir mer forsiktige

Anthropics forskere understreker at scenariene ikke bør tolkes som en prognose.

Usikkerheten reflekterer hvor vanskelig det er å avgjøre hvor raskt AI-systemene vil forbedres og hvor lett bedrifter vil innlemme dem i virkelige arbeidsflyter.

Ifølge Anthropic forventer AI-eksperter generelt at teknologien sprer seg raskere, mens økonomer tenderer mot et mer forsiktig syn.