IMF advarer mot økende risiko for Asias økonomi – her er grunnen

Det internasjonale pengefondet (IMF) har utstedt en sterk advarsel om økende økonomisk risiko over hele Asia, og peker på utfordringer som økende handelskonflikter, Kinas bremsende eiendomsmarked og potensialet for globale markedsforstyrrelser.

Disse faktorene, sammensatt av regionale sårbarheter, kan destabilisere kontinentets økonomiske vekst, ifølge IMFs siste regionale økonomiske utsikter.

Siden Kinas nedgang utgjør en direkte trussel mot naboøkonomier med lignende eksportprofiler, oppfordrer IMF til besluttsomme politiske tiltak fra Beijing for å fremme en etterspørselsdrevet bedring og stabilisere regionens utsikter.

I sine siste anslag anslår IMF at Asias økonomi vil vokse med 4,6 % i 2024 og 4,4 % i 2025, en liten oppgradering fra anslagene fra april, men fortsatt en nedgang fra veksten på 5 % i 2023.

Fondet advarer imidlertid om at risikoen fortsatt er skjev til nedsiden.

Disse risikoene inkluderer potensielle økonomiske sjokk fra tidligere pengeinnstramminger og den vedvarende effekten av geopolitiske spenninger, som kan hindre global etterspørsel og eskalere handelskostnader.

"En akutt risiko er eskaleringen av tull-for-tat-tariffer blant store handelspartnere," bemerker rapporten, og advarer om at slike gjengjeldelsestiltak vil fragmentere handelsforhold og bremse økonomisk fremgang i Asia.

Kina-faktoren

Kinas rolle i disse utsiktene er betydelig.

IMF understreket behovet for at Kina administrerer sin eiendomssektorjustering og øker forbrukernes etterspørsel for å forhindre ringvirkninger på andre økonomier.

En kraftigere enn forventet nedtur i Kina kan gi gjenklang globalt, og IMF har oppfordret Beijing til å prioritere politikk som støtter intern etterspørsel for å buffere mot regionale og globale økonomiske sårbarheter.

Mens disse utfordringene former det økonomiske landskapet, uttrykte internasjonale ledere også bekymringer på IMF og Verdensbankens årsmøte forrige uke om de potensielle ringvirkningene av en endring i amerikansk lederskap.

Skulle Donald Trump komme tilbake til embetet, kan hans foreslåtte 10 % toll på all import, og svimlende 60 % på kinesisk import, forstyrre globale forsyningskjeder alvorlig, advarer analytikere.

Slike tariffer vil sannsynligvis øke handelskostnadene betydelig og undergrave regional vekst.

Hva med Japan?

IMF pekte også på Japan, og rådet det til å balansere finanspolitikken nøye når det står overfor sitt eget sett med økonomisk press.

Da Japans sentralbank begynte å heve rentene, understreket IMF Asia-Stillehavsdirektør Krishna Srinivasan at Japan bør finansiere nye utgifter innenfor eksisterende budsjetter i stedet for å pådra seg ytterligere gjeld.

Statsminister Shigeru Ishibas siste utgiftspakke kan gi lettelse for husholdninger som står overfor høyere kostnader, men IMF insisterer på at denne støtten må være målrettet og økonomisk ansvarlig.

Når det gjelder pengepolitikken, står Bank of Japan (BOJ) overfor en delikat balansegang når den begynner å justere rentene.

BOJ har opprettholdt ultralave renter, men signaler tyder på at det kan øke dem gradvis hvis Japan nærmer seg sitt 2% inflasjonsmål på en bærekraftig måte.

BOJ-guvernør Kazuo Ueda gjentok at renteøkninger ville foregå forsiktig og være drevet av inflasjonsdata, og understreket BOJs forpliktelse til en gradvis, dataavhengig tilnærming.

IMFs regionale prognose kaster lys over det komplekse samspillet mellom risikoer som former Asias økonomiske bane, fra Kinas eiendomskrise og potensielle amerikanske handelsskifter til Japans gjeldsstrategier midt i stigende renter.

IMFs oppfordring til målrettet finanspolitikk og forsiktige monetære justeringer over hele regionen fremhever det presserende behovet for koordinert handling for å navigere i disse økende utfordringene.