USAs jobbvekst avtar til 12 000 i oktober på grunn av orkaner og Boeing-streik

Det amerikanske arbeidsmarkedet så sin laveste jobbvekst siden slutten av 2020, med bare 12 000 jobber lagt til i oktober på grunn av forstyrrelser fra stormer i Sørøst og en pågående streik i Boeing.

Denne månedlige gevinsten falt betydelig under Dow Jones' prognose på 100 000, som markerer et kraftig fall fra septembers tall.

Arbeidsledigheten holdt seg stabil på 4,1 %, og et bredere mål på arbeidsløshet som inkluderer motløse arbeidere og deltidsansatte av økonomiske årsaker forble uendret på 7,7 %.

De siste dataene understreker et komplekst sysselsettingslandskap når den amerikanske økonomien forbereder seg på potensielle endringer med det kommende presidentvalget.

Stormpåvirkning og arbeidskonflikter kuttet inn jobbgevinster i USA

I oktober økte ikke-farm-lønnslistene i USA med bare 12 000, som markerer et betydelig fall fra september og langt under 100 000-prognosen.

Dette representerer den minste gevinsten på nesten tre år, med Bureau of Labor Statistics (BLS) som rapporterte at orkanene Helene og Milton påvirket jobbskapingen betydelig.

Byrået bemerket at stormenes nettoeffekt var vanskelig å kvantifisere nøyaktig.

Den langvarige Boeing-streiken, som fjernet anslagsvis 44 000 arbeidsplasser i produksjonssektoren, spilte en stor rolle i det lave antallet jobber, og sektoren mistet totalt 46 000 arbeidsplasser.

Produksjons- og midlertidig hjelpesektorer rammet hardt

Oktobers svake jobbvekstdata avslørte betydelige tap i produksjon og midlertidige hjelpetjenester.

Produksjonssektoren, sterkt påvirket av Boeing-streiken, rapporterte et tap på 46 000 arbeidsplasser.

Sektoren for midlertidige hjelpetjenester så også en nedgang, med 49 000 tapte jobber, som markerer et kumulativt fall på 577 000 stillinger siden mars 2022.

Disse to sektorene er tradisjonelt nøkkelindikatorer for bredere sysselsettingshelse, og nedgang her tyder på underliggende press i arbeidsmarkedet.

Til tross for månedens generelle nedgang, fortsatte enkelte sektorer å legge til jobber. Helsevesenet og regjeringen ledet an, og la til henholdsvis 52 000 og 40 000 arbeidsplasser.

Helsevesenet er fortsatt en robust bransje, mens ansettelser fra myndighetene har økt som svar på ulike behov for infrastruktur og offentlig sektor.

Disse gevinstene bidro til å oppveie noen av nedgangene sett i sektorer som fritid og gjestfrihet, som mistet 4000 stillinger, sammen med beskjedne nedganger i detaljhandel og transport og lager.

Gjennomsnittlig inntekt og arbeidstid forblir stabil

Rapporten viste at gjennomsnittlig timelønn steg med 0,4 % i oktober, noe over forventningene, noe som gjenspeiler pågående lønnsvekst midt i et stramt arbeidsmarked.

12-måneders gevinsten i timelønn var på 4 %, i samsvar med tidligere måneder, noe som tyder på at lønnspresset stabiliserer seg.

Gjennomsnittlig arbeidsuke holdt seg stabil på 34,3 timer, noe som indikerer en relativt konsistent etterspørsel etter arbeidstimer på tvers av bransjer, selv med det blandede jobbvekstbildet.

Oktoberrapporten inkluderte også nedjusteringer av tidligere tall for jobbvekst for august og september.

Augusts jobbvekst ble revidert ned til 78 000, mens septembers første estimat på 223 000 ble redusert, noe som resulterte i en netto reduksjon på 112 000 jobber for de to månedene til sammen.

Disse revisjonene legger til ytterligere bevis på at det amerikanske arbeidsmarkedet kan være i ferd med å miste dampen etter måneder med post-pandemisk bedring.

Usikre utsikter når valget nærmer seg

Den svake jobbveksten kommer like før det amerikanske presidentvalget, der økonomiske forhold fortsatt er en stor bekymring for velgerne.

Med et tett kappløp mellom demokraten Kamala Harris og republikaneren Donald Trump, kaster den siste jobbrapporten et usikkert lys på den økonomiske historien når landet går til valglokalene.

De beskjedne jobbgevinstene, sammensatt av sektorspesifikke nedganger og virkningen av eksterne forstyrrelser, gir et uklart bilde for den amerikanske økonomiens kortsiktige utsikter.