Hvorfor faller eurosonen etter i målekortet for global økonomi?

Økonomien i eurosonen sliter med et voksende sett med utfordringer, fra fallende industriproduksjon til økende globale handelsspenninger.

Industriproduksjonen går ned, vekstprognosene nedjusteres, og regionens største økonomi sliter med å holde tritt med globale konkurrenter.

Legg til dette spekteret av USAs handelsproteksjonisme, og innsatsen for Europas økonomiske fremtid kunne ikke vært høyere.

Til tross for rekordlav arbeidsledighet og avtagende inflasjon, er veien til bedring fortsatt usikker.

Bør europeere bekymre seg for å falle bak resten av verden?

Hva er årsaken til den industrielle nedgangen?

Ifølge Eurostat falt industriproduksjonen i eurosonen med 2,0 % i september, og markerte en av de kraftigste månedlige nedgangene de siste årene.

Nedgangen ble følt på tvers av nøkkelsektorer, med kapitalvarer og energiproduksjon som led de største tapene.

Sammenlignet med et år tidligere er industriproduksjonen ned 2,8 %, noe som understreker dybden av resesjonen i sektoren.

Høye energikostnader har vært en vedvarende belastning, spesielt for energiintensiv industri.

Geopolitiske spenninger, inkludert krigen i Ukraina, har forstyrret forsyningskjeder og holdt prisene høye.

I mellomtiden har svak etterspørsel fra Kina forsterket disse problemene, spesielt for eurosonens slitende bilsektor, som har sett det globale salget halte.

De strukturelle problemene i industrisektoren fremhever et større problem: eurosonens store avhengighet av ekstern etterspørsel.

Ettersom de globale økonomiske forholdene svekkes, gjør regionens avhengighet av eksport den utsatt for eksterne sjokk.

Hvordan driver Tyskland nedgangen?

Tyskland, eurosonens økonomiske motor, er i hjertet av den industrielle nedgangen.

I september falt den tyske industriproduksjonen med 2,7 %, det kraftigste fallet blant de store økonomiene i eurosonen.

Prognosene for Tysklands økonomiske vekst er dystre, med en spådd sammentrekning på 0,1 % i 2024 og bare 0,7 % vekst i 2025.

Flere faktorer bidrar til denne underprestasjonen.

Tysklands produksjonssektor, spesielt bil- og maskinindustrien, møter hard konkurranse fra utenlandske rivaler.

Mangel på arbeidskraft i byggesektoren forverrer landets økonomiske problemer ytterligere.

I tillegg har geopolitisk usikkerhet veid tungt på investortilliten, og stoppet kritiske industriprosjekter.

Politisk ustabilitet er en annen utfordring.

Etter at koalisjonspartnerne trakk seg, har kansler Olaf Scholz kalt ut tidligvalg for februar 2025.

Denne politiske uroen legger til usikkerhet i en tid da Tysklands økonomi desperat trenger tydelig og avgjørende lederskap.

Er inflasjonen under kontroll?

Etter å ha nådd en topp på 9,2 % i 2022, forventes inflasjonen i eurosonen å synke til 2,4 % i 2025 og nå den europeiske sentralbankens mål på 2,0 % innen fjerde kvartal samme år.

Fallende energi- og matvarepriser har vært hoveddriverne for denne desinflasjonstrenden.

Selv om dette gir en viss lettelse for husholdninger og bedrifter, har det ikke ført til en kraftig oppgang i forbruksutgifter.

Til tross for rekordlav arbeidsledighet på 5,9 %, sparer husholdningene mer enn forventet, noe som gjenspeiler en relativt pessimistisk oppførsel på grunn av økonomisk usikkerhet.

Dette begrensede forbruket har bremset eurosonens forbruksdrevne vekst, som tradisjonelt har vært en nøkkeldriver for BNP.

Hva er risikoen for en handelskrig?

Eurosonens åpne økonomi gjør den svært følsom for global handelspolitikk, og utsiktene til amerikanske tollsatser fortsetter å vokse.

Påtroppende president Donald Trump har lovet å innføre 10 % toll på import, inkludert de fra EU.

Med varer for 850 milliarder euro (898 milliarder dollar) som handles årlig mellom de to økonomiene, kan virkningen bli alvorlig.

Tyskland, hvis økonomi er sterkt avhengig av eksport, er spesielt utsatt.

Bundesbank anslår at disse tollsatsene kan barbere 1,0 % av Tysklands BNP, og forsterke dets eksisterende kamper.

EU-tjenestemenn har advart om at en økning i proteksjonistisk politikk kan forstyrre global handel og ytterligere svekke eurosonens allerede skjøre oppgang.

Er det noen lyspunkter?

Ikke alle land i eurosonen har samme vanskelighetsgrad. Spania skiller seg ut som en suksesshistorie, med BNP forventet å vokse med 3,0 % i 2024 og 2,3 % i 2025.

Sterk turisme og statlige investeringsinitiativer har drevet dens robuste ytelse.

Italia og Frankrike ser også beskjedne forbedringer.

Italias vekst er spådd å øke fra 0,7 % i 2024 til 1,0 % i 2025, mens Frankrike fortsetter å slite med finanspolitiske utfordringer, men er fortsatt på vei mot gradvis bedring.

Lavere inflasjon og bedre kredittforhold forventes å støtte investeringsvekst i hele regionen, og gir et glimt av håp.

Hva vil fremtiden bringe for Europa?

Eurosonens gjenoppretting avhenger av å håndtere dens strukturelle sårbarheter.

Høye energikostnader, svak industriell etterspørsel og geopolitiske spenninger er fortsatt betydelige utfordringer.

Regionens avhengighet av global handel gjør den spesielt utsatt for endringer i USAs handelspolitikk, spesielt med foreslåtte tollsatser som truer viktige eksportsektorer.
Strukturelle reformer er nødvendige for å øke konkurranseevnen, redusere energikostnadene og fremme innenlandsk etterspørsel.

Mens lavere inflasjon og bedre investeringsforhold gir grunner til optimisme, vil eurosonens vei til vedvarende vekst avhenge av dens evne til å tilpasse seg både internt og eksternt press.