Veien til bedring: hvordan Ukraina planlegger å gjenoppbygge sin økonomi

Ukrainas økonomi har gjennomgått en av de mest utfordrende periodene i moderne europeisk historie.

Nesten tre år etter Russlands invasjon, står landet fortsatt overfor en oppoverbakke kamp for å gjenoppbygge økonomien når krigen er over.

Ukrainas økonomi har klart å overleve og tilpasse seg.

Imidlertid er mangel på arbeidskraft, finanspolitisk belastning og en skjør energisektor fortsatt hindringer som må overgås.

Det er fortsatt usikkert når krigen tar slutt, og viktigst av alt, hvordan vil Ukrainas økonomi se ut etterpå.

En historie med økonomisk motstandskraft

Krigens begynnelse i februar 2022 utløste et økonomisk fritt fall.

Ukrainas BNP sank med 29,1 % i 2022, en av de kraftigste nedgangene i Europas historie, drevet av forstyrrede forsyningskjeder, tapte territorier og ødelagt infrastruktur.

Men 2023 overrasket mange analytikere da BNP tok seg opp igjen med 5,3 % vekst, drevet av internasjonal bistand, privat sektors tilpasningsevne og innsats for å gjenopprette kritisk infrastruktur.

Veksten har avtatt i 2024, med anslag på 4 % BNP-vekst drevet av forsvarsutgifter, landbrukseksport og en metallurgisk industri i bedring.

OECD anslår ytterligere nedbremsing, med vekst som modererer seg til 2,5 % i 2025 og 2 % i 2026, forutsatt at krigen fortsetter.

Mangel på arbeidskraft og logistiske forstyrrelser er noen av landets største utfordringer.

Bedrifter har flyttet til det vestlige Ukraina, og noen sektorer, som IT, har blomstret.

Imidlertid har strukturelle skader på industrier som jordbruk og stål etterlatt varige sår.

Vinnerne og taperne av Ukrainas økonomi

Landbruket har lidd under ødelagte jordbruksland, havneblokkader i Svartehavet og forstyrret eksport.

Kornforsendelser falt med 50 % i 2022, selv om alternative landruter har støttet en viss utvinning.

Mellom januar og juli 2024 sto landbruket for 63,1 % av eksporten, med en beskjeden 7,6 % år-til-år vekst i amerikanske dollar.

Til tross for disse gevinstene, står sektoren overfor høye fraktkostnader og internasjonale handelshindringer.

Ukrainas stålindustri gikk ned med over 80 % i 2022 da nøkkelanlegg ble okkupert.

En beskjeden vekst på 8 % ble registrert i 2023, men energimangel og skade på infrastrukturen fortsetter å bremse utvinningen.

Ukrainas IT-sektor har vært en vinner, og genererte 7,3 milliarder dollar i eksportinntekter i 2023.

Digital-first-initiativer, som regjeringens Diia-plattform, har strømlinjeformet tjenester og tiltrukket internasjonale investeringer.

Sektoren har blitt en kritisk økonomisk pilar, og viser tilpasningsevne gjennom fjernoperasjoner og flytting.

Energi er fortsatt en betydelig sårbarhet.

Russiske missilangrep har forårsaket omfattende strømbrudd, noe som gjør bysentre spesielt utsatt.

Mens Ukraina har søkt fornybare energiløsninger og fått internasjonal støtte til å reparere kraftverk, advarer Det internasjonale energibyrået (IEA) om at denne vinteren vil teste landets skjøre nett.

Fitch bekrefter et dystert syn

Den 6. desember bekreftet Fitch Ukrainas kredittvurdering i utenlandsk valuta til 'RD' (Restricted Default) og dens lokale valutarating til 'CCC+'.

Begrunnelsen bak denne vurderingen er den pågående gjeldsrestruktureringen og økt finanspolitisk press fra krigen.

Til tross for regjeringens kontroversielle skatteøkninger i krigstid, inkludert å heve den personlige inntektsskatten fra 1,5 % til 5 %, anslår Fitch at budsjettunderskuddene vil forbli høye – rundt 20 % av BNP i 2024 og 2025 – ettersom forsvarsutgiftene fortsetter å dominere utgiftene.

Disse underskuddene blir delvis oppveid av utenlandsk bistand og innenlandsk låneopptak.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har utbetalt 9,8 milliarder dollar under sitt nåværende program, med ytterligere 1,1 milliarder dollar godkjent i slutten av 2024.

Likevel advarer Fitch om at fallende utenlandske bevilgninger og usikkerhet rundt amerikansk bistand under påtroppende president Donald Trump kan destabilisere de offentlige finansene ytterligere.

Mangel på arbeidskraft og økonomisk deltakelse

Mannlig mobilisering for militærtjeneste har etterlatt mange bedrifter underbemannet.

Selskaper har rapportert vanskeligheter med å planlegge for eksport på grunn av usikker arbeidsstyrke.

Kvinner har gått inn i roller som tradisjonelt innehas av menn, og har blitt majoritetsarbeidsstyrken i sektorer som helsevesen, landbruk og utdanning.

Kvinnelige gründere har også lansert småskalabedrifter, støttet av mikrolåneprogrammer og internasjonale initiativer.

Den langsiktige effekten av mangel på arbeidskraft på produktivitet og økonomisk oppgang er fortsatt en bekymring for Ukrainas utsikter.

Utenlandshjelpens rolle

Internasjonal bistand har vært ryggraden i Ukrainas krigstidsøkonomi. Vestlige allierte, ledet av USA og EU, har gitt over 300 milliarder dollar i bistand siden 2022.

Utover militær bistand har midler som IFC Economic Resilience Action-programmet på 2 milliarder dollar og G7s lån på 50 milliarder dollar rettet mot landbruk, finans og telekommunikasjon.

Fremtiden for amerikansk bistand under president Trump er imidlertid usikker. Europeiske partnere og internasjonale finansinstitusjoner må kanskje trappe opp hvis USAs støtte avtar.

G7s forpliktelse til å bruke renter fra frosne russiske eiendeler til å tilbakebetale lån, signaliserer et langsiktig fokus på Ukrainas gjenoppretting.

Rekonstruksjon: et spørsmål på 500 milliarder dollar

Å gjenoppbygge Ukraina vil kreve anslagsvis 500 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret. Infrastruktur, fornybar energi og IT er sentrale prioriteringer.

Veier, broer og boliger i konfliktrammede områder trenger snarlig reparasjon.

Utvidelse av fornybar energi kan redusere avhengigheten av fossilt brensel og forbedre energiresistensen.

Å bygge videre på suksessen til IT-sektoren kan posisjonere Ukraina som en leder innen digital innovasjon.

Dypere integrasjon med EU kan åpne for nye muligheter for handel og investeringer.

Nylige EU-tiltredelsessamtaler signaliserer fremskritt mot å tilpasse Ukrainas økonomi til europeiske standarder, og baner vei for institusjonell modernisering.

Å gjenoppbygge Ukraina handler ikke bare om å gjenopprette det tapte – det er en mulighet til å forestille seg landet på nytt som en moderne, dynamisk og inkluderende økonomi integrert i Europas fremtid.