Hva kan vi forvente i 2025? Ipsos-undersøkelse viser at klima og økonomi fortsatt er de største bekymringene

Hva kan vi forvente i 2025? Ipsos-undersøkelse viser at klima og økonomi fortsatt er de største bekymringene
Noris Soto
25. des. 2024, 10:49 A.M.
  • Minst 79 % av de spurte tror prisene vil øke raskere enn inntektene.
  • Klimaendringer og myndighetenes reaksjon på denne krisen er fortsatt en stor bekymring blant respondentene.
  • Minst 66 % av de spurte er bekymret for at kunstig intelligens legger press på det globale arbeidsmarkedet.

De siste årene har vist hvor raskt hendelser kan utvikle seg. Mens noen forblir uforutsigbare, kan andre forventes.

Ipsos gjennomførte nylig en undersøkelse som involverte over 23 700 deltakere fra 33 land, og dekket flere temaer som teknologi, miljø og global sikkerhet.

Statista-rapporten analyserer solide økonomiske data og sentimenter samlet i Ipsos-undersøkelsen, og kaster lys over fremtidige forventninger fra ulike regioner.

For eksempel fremhever undersøkelsen at minst 79 prosent av de spurte tror prisene vil øke raskere enn inntektene.

Disse dataene viser også en økende bekymring over inflasjonspresset i flere land, spesielt i volatile og mangfoldige økonomier i regioner som Latin-Amerika.

De økonomiske konsekvensene av klimaendringene vekker bekymring

Ifølge Statista-rapporten indikerer undersøkelsens funn en sterk konsensus blant respondentene om klimaendringer, med 80 prosent som forventer ytterligere global oppvarming i året som kommer.

Denne bekymringen er spesielt uttalt i Sørøst-Asia, der Indonesia (91 prosent), Filippinene (89 prosent) og Malaysia (88 prosent) uttrykker de høyeste nivåene av angst.

Disse dataene fremhever et presserende behov for regjeringer for å takle miljøutfordringer, spesielt siden klimaendringer kan undergrave økonomisk stabilitet, risikere nedgang i landbrukets produktivitet og øke utgifter til katastrofeberedskap.

Interessant nok, mens et viktig antall mennesker forventer stigende temperaturer og mer alvorlige værhendelser - 72 prosent av de spurte bemerket sannsynligheten for å oppleve klimarelaterte hendelser - er det skepsis til myndighetenes reaksjonsevne.

Bare 52 prosent forventet at regjeringene deres skulle sette strengere karbonutslippsmål, noe som avslører et gap mellom offentlig bekymring og politisk handling.

Optimismen er imidlertid tilstede i Kina, hvor 84 prosent mener regjeringen deres tar proaktive tiltak.

Denne kontrasten fungerer som en viktig økonomisk indikator: de potensielle effektene av miljøpolitikk på økonomisk suksess.

Nasjoner som ikke tilpasser seg kan tåle langsiktige økonomiske utfordringer, forsterket av klimarelaterte katastrofer, som kan forstyrre globale forsyningskjeder.

Geopolitiske konflikter og dens økonomiske belastning

Pågående geopolitiske spenninger er fortsatt en kritisk bekymring blant folk, med mange respondenter som formidler pessimisme angående løsning av eksisterende konflikter.

Bare 20 prosent av individene i Midtøsten ser en slutt på volden innen 2025, mens rundt 30 prosent føler det samme om situasjonen i Ukraina.

Dette fallet i optimistiske anslag sammenlignet med året før tyder på et avtagende håp, og forsterker ideen om at utvidede konflikter kan påvirke både lokale og globale økonomier negativt.

De økonomiske konsekvensene av krig – som forflytning av befolkninger, skade på infrastruktur og handelsforstyrrelser – er betydelige bekymringer.

Områder som er fanget i konflikt, opplever ofte en nedgang i utenlandske investeringer, økende arbeidsledighet og stagnerende BNP-vekst.

Måling av offentlig sentiment om konfliktløsning er avgjørende for å forutsi fremtidig økonomisk utvikling, spesielt i regioner som er sterkt avhengig av stabilitet for handel og investeringer.

Den transformative rollen til AI på arbeidsmarkedet

Når vi omfavner den digitale økonomien, gir fremveksten av kunstig intelligens både utfordringer og muligheter.

Nesten to tredjedeler av de spurte (rundt 66 prosent) forventer at kunstig intelligens vil resultere i tap av arbeidsplasser innen 2025.

Ikke desto mindre ser en betydelig del – 43 prosent – ​​også på AI som en potensiell kilde til nye jobbmuligheter.

Dette doble perspektivet understreker en transformativ endring i arbeidsdynamikken, og forutsier mulige forstyrrelser i arbeidsmarkedet sammen med nye veier for økonomisk vekst.

Økt avhengighet av kunstig intelligens kan øke produktiviteten og den økonomiske effektiviteten, men det kan også provosere sosial uro ettersom arbeidere tilpasser seg raske teknologiske fremskritt.

En viktig økonomisk indikator for det kommende året vil være investering i omkompetansetiltak og teknologisk infrastruktur for å støtte en arbeidsstyrke som i økende grad blir påvirket av automatisering.

Vekst i virtuelle økonomier

Undersøkelsen viste også en økende aksept for virtuelle miljøer, med 59 prosent av de spurte som trodde at mange individer vil velge å bo i disse digitale områdene innen neste år.

Denne trenden har betydelige implikasjoner for en rekke sektorer, inkludert underholdning, utdanning og handel, ettersom virtuelle plattformer skaper nye markeder og muligheter for økonomisk utvikling.

Bevegelsen mot større digitalt engasjement vekker bekymringer om cybersikkerhet og datapersonvern – problemer som kan hindre veksten av den digitale økonomien hvis de ikke administreres effektivt.

Bedrifter må bruke ressurser på teknologier som sikrer disse miljøene samtidig som de fremmer innovasjon for å tiltrekke brukere til virtuelle rom.

Prognoser indikerer at den virtuelle økonomien kan oppleve betydelig vekst, noe som bidrar til generell økonomisk fremgang.

Strategisk innsikt for å oppnå økonomisk stabilitet

Selv om de vanligste bekymringene blant befolkningen er om miljøendringer, økonomi og krig, har muligheten for en pandemi forårsaket av et nytt virus en bekymring på 49 prosent.

Ipsos-undersøkelsen gir et klart innblikk i globale økonomiske forventninger for det kommende året.

Fra å ta tak i klimaendringer og geopolitisk ustabilitet til å omfavne teknologiske fremskritt og utvidelse av virtuelle økonomier, gir den innsamlede innsikten både utfordringer og muligheter for vekst.

Når vi ser fremover, må beslutningstakere, bedrifter og lokalsamfunn samarbeide for å navigere i disse utviklende omstendighetene, og prioritere økonomisk motstandskraft og bærekraft i deres kollektive tilnærming.

Ved å forstå og svare på denne datadrevne innsikten kan vi bygge et sterkere økonomisk grunnlag som til syvende og sist kommer samfunn over hele verden til gode.