Inflasjonen i Venezuela stiger til 85 % i 2024 midt i økonomisk krise

I 2024 sto Venezuela overfor en vanskelig situasjon.

Landets årlige inflasjonsrate nådde svimlende 85 %, en betydelig økning fra de allerede bekymringsfulle økningene før september samme år.

Ifølge Venezuelan Finance Observatory var grunnlaget for problemet en plagsom valutakursfeil, sammen med en vedvarende virvel av økonomisk usikkerhet.

Interessant nok overgikk inflasjonsraten de offisielle og svarte markedskursene, som økte med henholdsvis 45 % og 66 %.

Dette er betydelig fordi når valutakursen ikke klarer å holde tritt med stigende priser, faller realkursen etter.

Dette betyr at prisene i dollar vil øke, noe som reduserer landets kapasitet til å konkurrere på global skala.

Central Bank of Venezuelas oppoverbakkekamp

Stilt overfor en skyhøy etterspørsel etter utenlandsk valuta, fant Venezuelas sentralbank (BCV) seg ut av om lag 632 millioner dollar i siste kvartal av 2024.

Alt dette var i et forsøk på å hindre bolívaren fra å falle ytterligere mot amerikanske dollar, under radaren til en stille politikk med små devalueringer rettet mot å stoppe valutaens nedadgående spiral.

På dette tidspunktet nådde gapet mellom svartebørs-dollarkursen og den offisielle kursen det bredeste siden 2022, med hele 27 %.

Dette økende skillet skriker bare en mangel på tillit til den offisielle valutaen og fremhever hvor dypt de økonomiske problemene stikker.

Månedlige inflasjonstrender og konsumpriser

Ting ble mye mer akutt i desember 2024, da den månedlige inflasjonsraten steg til 14,8 %, opp fra 12,5 % i november.

Dette hoppet var hovedsakelig forårsaket av en 14% økning i verdien av dollaren.

Hver komponent i den nasjonale konsumprisindeksen opplevde store økninger.

Matvareprisene økte med 16,4 %, klær og sko med 15,5 %, hjemmevarer med 17,2 %, kommunikasjonskostnadene med 20 %, og gjestfrihetsbransjen, bestående av restauranter og hoteller, med forbløffende 26,5 %.

Inflasjonens ujevn innvirkning på tvers av regioner

Inflasjonsspørsmålet berørte ikke alle deler av landet på samme måte. Noen steder ble hardere rammet enn andre.

Tenk på Anzoátegui (en indre delstat), som hadde den høyeste årlige inflasjonsraten (96 %), etterfulgt av Nueva Esparta (86 %), Zulia (84 %) og hovedstadsområdet Caracas (hovedstaden) (80 %).

Disse variasjonene gjenspeiler Venezuelas ujevne økonomiske lidelse, med noen regioner som står overfor en uforholdsmessig byrde, noe som gjør livet enda vanskeligere for innbyggerne.

Ser fremover: en dyster prognose

Ettersom valutaen fortsetter å falle og inflasjonspresset vedvarer, er utsiktene for 2025 ikke særlig optimistiske.

Eksperter tror inflasjonen kan akselerere igjen, potensielt nå tresifrede nivåer, som minner om de tidligere hyperinflasjonskrisene.

Med valutakursens volatilitet, vanskelige finanspolitiske mål og fortsatte økonomiske problemer, ser utsiktene for Venezuelas oppgang dystre ut.

Denne problemstillingen er imidlertid ikke ny.

Det er en del av et større mønster av økonomisk usikkerhet som har plaget Venezuela en tid.

Forskjellen mellom valutaverdier og forbrukerpriser viser en uholdbar økonomisk modell med store konsekvenser for vanlige mennesker.

Etter hvert som nødvendigheter blir dyrere, faller levestandarden, noe som gir næring til bekymringer for sosial omveltning og økonomisk katastrofe.

Venezuela står ved et veiskille, med inflasjon, valutadevaluering og økonomisk vanstyre som truer med å rive i stykker samfunnsstrukturen.

Når politikere navigerer i disse utfordrende tider, er det tydelig at betydelige økonomiske reformer og revitaliseringsinitiativer er påtrengende.

Uten akutte tiltak kan syklusen av hyperinflasjon ikke bare vedvare, men forverres, og etterlate millioner i en vanskelig tilstand, uvitende om hva fremtiden bringer.