Kinas rekordstore handelsoverskudd: kan dette utløse en handelskrig med USA?

Kinas handelsoverskudd nådde nesten en billion dollar i 2024, drevet av rekordeksport på 3,6 billioner dollar, ifølge offisielle data.

Overskuddet, som tilsvarer 992,2 milliarder i amerikanske dollar, har utløst bekymring for en ny bølge av globale handelsspenninger, spesielt ettersom Donald Trump forbereder seg på å gå inn i Det hvite hus igjen med løfter om høye tollsatser på kinesiske varer.

Dette overskuddet avslører imidlertid dype sårbarheter i Kinas økonomiske modell og dets store avhengighet av eksport for å kompensere for svak innenlandsk etterspørsel.

Hvorfor er Kinas overskudd så høyt?

Kinas eksport vokste med 6,7 % i verdi og 11,6 % i volum hittil i november, noe som gjenspeiler en økning i forsendelser til nøkkelmarkeder som USA og Sørøst-Asia.

Eksporten til USA alene nådde 525 milliarder dollar i 2024, en økning på 4,9 % fra året før, med et kraftig hopp på 15,6 % i desember.

Denne veksten ble delvis drevet av "front-loading", da selskaper skyndte seg å fullføre forsendelser før Trumps forventede tariffer.

Import fortalte imidlertid en annen historie. Kinas import vokste med bare 1,1 % i 2024, begrenset av svakt innenlandsk forbruk og fallende råvarepriser.

Den svake importveksten fremhever en ubalansert økonomi, der eksportgevinster maskerer strukturelle problemer hjemme.

Hva er det som driver handelsubalansen i Kina?

Overskuddet fremhever spesifikt Kinas store avhengighet av eksport for å drive økonomien.

Den innenlandske etterspørselen er fortsatt svak til tross for statlige insentiver som innbyttesubsidier for biler, hvitevarer og elektronikk.

Selv om disse tiltakene har ansporet til noe aktivitet, har de ikke klart å oppveie de større problemene med lavt forbruk og stagnerende inntektsvekst.

Kinas fokus på avanserte teknologier som elektriske kjøretøy, solcellepaneler og halvledere har også bidratt til ubalansen.

Disse sektorene sliter fortsatt med overkapasitet siden de er tynget av store subsidier.

Overproduksjon har drevet fabrikkprisene ned i mer enn to år og ført til anklager om dumping av billige varer i globale markeder.

Kinas svake innenlandske etterspørsel

Lavt innenlandsk forbruk er en av Kinas største økonomiske sårbarheter.

Konsumprisindeksen (KPI) steg med bare 0,1 % i desember 2024, mens BNP-deflatoren, som justerer for inflasjon, ble flatlinet på null.

Økonomer frykter at Kina kan gli inn i en deflasjonsfelle som ligner på Japans «tapte tiår».

Middelklassen, rammet av sammenbruddet i eiendomssektoren og pandemi-relatert usikkerhet, sparer mer og bruker mindre.

Arbeidet med å stimulere forbruket, som å utvide trygdesystemet og tilby subsidier, har ennå ikke vist meningsfulle resultater.

For en økonomi av Kinas størrelse skaper denne mangelen på robust innenlandsk etterspørsel ringvirkninger som strekker seg langt utenfor landets grenser.

Globale handelsspenninger øker

Kinas eksportøkning har ikke gått upåaktet hen. Det amerikanske handelsoverskuddet med Kina vokste med 6,9 % i 2024 til 361 milliarder dollar, noe som gjenoppretter krav om tøffere handelstiltak.

Trump har lovet å innføre tollsatser på opptil 60 % på kinesiske varer, et trekk som kan kutte mellom 0,5 og 2,5 prosentpoeng av Kinas BNP, ifølge forskjellige økonomer.

Men USA er ikke det eneste landet som tar grep. Den europeiske union har allerede innført toll på kinesisk import av elektriske kjøretøy, med henvisning til bekymringer om markedsdumping.

Brasil og Mexico har innført tiltak for å beskytte sin innenlandske industri, med Mexico rettet mot kinesiske tekstiler og elektronikk.

Disse svarene antyder et økende globalt tilbakeslag mot Kinas eksportdrevne strategi.

Hvordan reagerer Beijing?

Kinas beslutningstakere er klar over risikoen og har begynt å skifte fokus fra investeringer til forbruk.

I desember understreket Pan Gongsheng, guvernøren i Kinas sentralbank, behovet for å øke inntektene, forbedre sosial sikkerhet og utvide forbrukersubsidiene for å redusere økonomiens avhengighet av eksport.

Samtidig prøver Beijing å stabilisere sitt finansielle system. Tiltak som refinansiering av kommunegjeld og støtte til eiendomsmarkeder er iverksatt, men med blandet suksess.

People's Bank of China har også tatt uvanlige skritt, inkludert å stoppe obligasjonskjøp, for å forhindre en potensiell obligasjonsboble.

Private investeringer er imidlertid fortsatt dempet på grunn av kredittbegrensninger og lav tillit, mens underskuddene på de offentlige finansene øker.

Den nasjonale folkekongressen i mars forventes å kunngjøre ytterligere tiltak rettet mot å øke innenlandsk etterspørsel, men analytikere advarer om at slike initiativ kan ta tid å levere resultater.

Kan en ny handelskrig skade Kina mer?

Kina er bedre forberedt på en handelskrig i dag enn det var under Trumps første periode.

Det har diversifisert sine eksportmarkeder, med eksport til ASEAN-land som vokste med 12 % i 2024, nesten det dobbelte av den totale eksportveksten.

Denne strategien har imidlertid grenser. Omledning av varer til tredjeland, for eksempel Vietnam, for å omgå amerikanske tollsatser har vakt gransking og kan bli utsatt for nedbryting.

En langvarig handelskrig vil sannsynligvis forverre eksisterende ubalanser. Overkapasitet i industrien kan forverres ettersom innenlandsk forbruk sliter med å absorbere overskuddsproduksjon.

I tillegg kan gjengjeldelsestariffer fra andre handelspartnere begrense Kinas evne til å finne alternative markeder.

Beijings store politiske møte i mars vil sannsynligvis rulle ut flere tiltak for å få folk til å bruke penger. Men den virkelige utfordringen er for Kina å finne en måte å vokse på uten å stole så tungt på eksport.

Inntil da kan det massive handelsoverskuddet se imponerende ut på papiret, men det er virkelig et varseltegn på en økonomi som fortsatt sliter med å finne balansen.