L&T-styreleders idé om 90-timers arbeidsuke: er India klar til å adoptere det som en norm?

I oktober 2023 utløste NR Narayana Murthy, medgründer av Infosys – et av Indias ledende IT-tjenesteselskaper – en heftig debatt da han foreslo at indianere burde jobbe 70 timer i uken for å øke landets produktivitet og økonomiske vekst.

Uttalelsene hans utløste omfattende diskusjoner om balanse mellom arbeid og privatliv og ansattes velvære på indiske arbeidsplasser.

Til tross for kontroversen sto Murthy fast.

"Jeg tror ikke på balanse mellom arbeid og privatliv ... jeg har ikke endret synet mitt; jeg vil ta dette i graven," gjentok han under et intervju med CNBC-TV18 i november, et år etter at oppstyret så ut til å ha avgjort.

Forrige uke, en lignende uttalelse fra SN Subrahmanyan, styreleder i Larsen & Toubro (L&T) – et av Indias største multinasjonale konglomerater som spesialiserer seg på engineering, innkjøp og konstruksjon (EPC) – gjenopplivet debatten.

Mens han henvendte seg til ansatte, ble Subrahmanyan avhørt om selskapets praksis med å jobbe på lørdager.

Hans svar gikk imidlertid et skritt videre:

"Jeg angrer på at jeg ikke kan få deg til å jobbe på søndager. Hvis jeg kan få deg til å jobbe på søndager, vil jeg være mer glad fordi jeg jobber på søndager. Hva gjør du når du sitter hjemme? Hvor lenge kan du stirre på kona di ? Kom igjen, kom til kontoret og begynn å jobbe."

Subrahmanyan delte også en anekdote om en samtale han hadde med en kinesisk person som bemerket at Kina kunne overgå USA fordi kinesiske arbeidere vanligvis klokket 90 timer i uken sammenlignet med 50-timers arbeidsuker for amerikanere.

Ved å bruke dette som eksempel, oppfordret han sine ansatte: "Hvis dere vil være på toppen av verden, må dere jobbe 90 timer i uken. Kom i gang, folkens."

L&T-formann SN Subrahmanyans uttalelse vekker raseri

Subrahmanyans kommentarer utløste omfattende reaksjoner fra både bransjekolleger og talsmenn for mental helse.

Den fremtredende indisk skuespillerinne og talsmann for mental helse Deepika Padukone, som leder The Live Love Laugh Foundation, beskrev kommentarene som "sjokkerende", og understreket ansvaret til seniorledere for å sette en mer balansert tone.

Anand Mahindra, styreleder i Mahindra Group – et av Indias største forretningskonglomerater og en stor aktør i bilindustrien – ga et målt svar:

"Vi må fokusere på kvaliteten på arbeidet, ikke kvantiteten. Det handler ikke om 40 timer, 70 timer eller 90 timer. Det som betyr noe er resultatet og verdien det skaper."

Mahindra bemerket videre at betydelig innvirkning kunne oppnås selv innen 10 timer med fokusert arbeid.

Som svar på tilbakeslaget forsvarte L&T sin styreleder, og ga ut en uttalelse som lyder:

"Hos L&T er nasjonsbygging kjernen i vårt mandat. I over åtte tiår har vi formet Indias infrastruktur, industri og teknologiske evner."

Hva sier presedenser i Japan, Kina og Sør-Korea?

Subrahmanyan og Murthy er ikke alene om å gå inn for lengre arbeidstid for å øke økonomisk vekst.

Erfaringene fra utviklede asiatiske økonomier fremhever imidlertid de alvorlige konsekvensene av slik praksis.

I Japan har altfor lang arbeidstid tæret betydelig på ansattes helse og velvære, med mange tilfeller som har ført til selvmord.

Dette fenomenet, kjent som "karoshi," oversettes til "død fra overarbeid."

I 2023 begikk omtrent 2900 mennesker i Japan selvmord på grunn av arbeidsrelaterte problemer.

I erkjennelse av situasjonens alvor, introduserte den japanske regjeringen "Work Style Reform Law" i 2018 for å dempe overdreven overtid.

Som et resultat viste myndighetsdata at innen 2022 hadde bare 9 % av arbeiderne mer enn 60 timer per uke – et tall som har halvert seg de siste to tiårene.

Den yngre generasjonen i Japan ser også ut til å revurdere prioriteringer.

I følge Japan Research Institute anser nå bare 30 % av unge japanere å klatre på bedriftsstigen som viktig.

For mange har en givende jobb og samarbeidsglede gått foran.

Kilde: The Tokyo Review

Subrahmanyans beundring for kinesisk arbeidskultur overser imidlertid fallgruvene.

Kinas teknologi- og oppstartssektorer har popularisert den utmattende "996"-kulturen, der ansatte jobber fra 09.00 til 21.00, seks dager i uken – totalt 72 timer i uken.

Selv om denne praksisen er utbredt, bryter den kinesiske arbeidslover, som krever en 40-timers arbeidsuke.

Store selskaper som Huawei, Alibaba og ByteDance har møtt omfattende kritikk for å støtte denne nådeløse timeplanen, som har vært knyttet til utbrenthet og sviktende mental helse.

I Sør-Korea, et av landene med lengst arbeidstid globalt, tar fenomenet «gwarosa» (død ved overarbeid) mange liv årlig.

Nylig møtte den sørkoreanske regjeringen tilbakeslag etter å ha foreslått å øke den maksimale ukentlige arbeidstiden fra 52 til 69.

Millennials og Gen Z-arbeidere var sterkt imot flyttingen, og tvang regjeringen til å revurdere.

Etter å ha reflektert over disse eksemplene sa Gaurav Bhagat, administrerende direktør i Consortium Gifts, til Invezz :

Den psykiske helseavgiften

India rangerer blant de mest overarbeidede landene globalt, med arbeidere som logger noen av de lengste timene.

I følge International Labour Organization jobber den gjennomsnittlige indiske ansatt 46,7 timer per uke.

I tillegg har 51 % av Indias arbeidsstyrke 49 eller flere timer ukentlig, noe som plasserer landet nummer to i verden for utvidet arbeidstid.

En Deloitte-undersøkelse fra 2024 fremhevet konsekvensene av denne intense arbeidskulturen.

Den avslørte at 56 % av indiske ansatte identifiserte utbrenthet som deres primære bekymring, mens 70 % uttrykte en preferanse for arbeidsgivere som prioriterer initiativer for mental helse og velvære.

De økonomiske konsekvensene av dårlig psykisk helse er også svimlende. Deloittes 2022 Mental Health Survey fant at indiske arbeidsgivere taper rundt 14 milliarder dollar årlig på grunn av fravær, lavere produktivitet og ansattes utmattelse knyttet til psykiske helseutfordringer.

Vidya Khan, en psykolog, hypnoterapeut og somatisk energicoach, skisserte de progressive effektene av overarbeid på mental og fysisk helse.

"Overarbeid kompromitterer søvn, øker stress og fører til en økning i kortisolnivåer," sa hun til Invezz .

"Dette skaper hormonelle ubalanser, redusert forbindelse med kjære som forårsaker oxytocin-forskjeller, forsømt egenomsorg som resulterer i kroniske sykdommer, og lavere nivåer av endorfiner og serotonin. Til syvende og sist forstyrrer det nevrologiske, hormonelle, fordøyelsessystemer, fysiologiske og immunsystemer."

Khan advarte om at hvis disse problemene forblir uløste, kan de føre til "en massiv kollektiv utbrenthetspandemi i de kommende årene."

Hvorfor toppledere kan jobbe lange timer, men ansatte ikke

Til tross for den klare sammenhengen mellom lengre arbeidstid og sviktende psykisk helse, avviser toppledere ofte disse bekymringene når de ber ansatte om å jobbe lengre timer.

Når de blir utfordret, nevner de ofte sitt eksempel på å sette inn slike timer, og plasserer det som en norm.

Det som imidlertid ofte ikke blir anerkjent er de godt strukturerte støttesystemene som letter byrden deres, samt deres sjenerøse kompensasjon for tidsbruken.

Sanjeev Sanyal, økonom og medlem av det økonomiske rådgivende rådet til statsministeren, tok opp dette punktet på X:

"Bare svært høye ledere kan opprettholde 80-timers arbeidsuker fordi systemer er bygget for å opprettholde dem (ikke bare lønnen, men sekretærer, assistenter, etc.). Resten trenger et liv."

Subrahmanyan, for eksempel, mottok en imponerende godtgjørelse på Rs 51 crore for FY24, som markerer en økning på 43 % sammenlignet med FY23.

I motsetning til dette var den gjennomsnittlige lønnsøkningen for ikke-ledende ansatte ved L&T for FY24 bare 1,74 %, selv om lederlønningen økte med 20,38 %.

L&T tilskrev økningen i lederkompensasjon til høyere fortjeneste og økte provisjonssatser, ifølge deres siste årsrapport.

Medianlønnen til ansatte har imidlertid bare steget med Rs 1,44 lakh årlig i løpet av de siste fem årene.

Kilde: The Economic Times

I en lederartikkel for The Economic Times la Harsh Goenka, styreleder i RPG Enterprises, vekt på kompensasjonsforskjellen for å synliggjøre utfordringene med å implementere en 70- eller 90-timers arbeidsuke.

Han erkjente at selv om slike uttalelser kommer fra et sted med "dypt engasjement for Indias fremgang", kan det hende at de ikke stemmer overens med verdiene til dagens arbeidsstyrke.

"Selv om toppledere og eiere ofte tjener betydelige økonomiske belønninger, nyter ikke flertallet av ansatte lignende fordeler. Denne forskjellen gjør det vanskelig å rettferdiggjøre utvidede arbeidsuker for alle," sa Goenka

Juridisk sett støtter indiske arbeidslover også balanse mellom arbeid og privatliv. Fabrikkloven av 1948 og statsspesifikke butikker og etablissementslover begrenser arbeidstiden til 48 per uke, og krever overtidsbetaling til to ganger vanlig lønn for ansatte som ikke er fritatt.

"Disse bestemmelsene er avgjørende for å ivareta arbeidsstyrkens velvære, spesielt for blåsnippansatte, og må forbli intakte. For funksjonærer er samtalen i utvikling," sa Simantika Mukherjee, Group CHRO i Tribeca Developers, en fremtredende eiendomsutvikler i India.

Hvordan øke produktiviteten og stimulere til vekst uten å risikere utbrenthet

Bransjeledere og sektoreksperter er bredt enige om at tiden med å sette likhetstegn mellom lange timer og produktivitet er bak oss.

Bhagat foreslår at i stedet for bare å øke antall timer arbeid, bør India fokusere på å øke produktiviteten gjennom kompetanseutvikling, teknologiintegrasjon og fremme en innovasjonskultur.

"Etter min erfaring ser bedrifter som investerer i ansattes velvære og oppkvalifisering en 35 % høyere oppbevaringsgrad og en 20 % økning i produksjon. Fremtiden ligger ikke i å jobbe hardere, men smartere – å skape et miljø der ambisjoner og velvære eksisterer side om side, " Bhagat, også en konsulent og TEDx-taler, sa.

Goenka er enig, og legger til at i stedet for å foreskrive et fast antall timer, bør ledere fokusere på å dyrke en fortreffelighetskultur som gjør at ansatte kan trives på sine egne premisser.

"Indias veksthistorie krever dedikasjon og innsats, men den krever også en arbeidsstyrke som er motivert, kreativ og mentalt sunn," sier Goenka.