Valget på Grønland gjenstarter uavhengighetsdebatten mens Trump presser USAs krav

Velgerne på Grønland går til valgurnene på tirsdag i et avgjørende parlamentsvalg, med den langvarige spørsmålet om uavhengighet fra Danmark i sentrum.

Avstemningen kommer også på bakgrunn av fornyet interesse fra USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har foreslått at USA bør ta kontroll over den arktiske øya – til tross for sterk motstand fra både Grønland og Danmark.

Det uavhengighetsvennlige partiet Inuit Ataqatigiit, som for tiden leder regjeringen, forventes å opprettholde sin innflytelse i Inatsisartut (Grønlands parlament) med 31 seter, ifølge en meningsmåling i januar.

Deres nærmeste konkurrent, Siumut, støtter også uavhengighet, med begge partier som tar til orde for en fremtidig folkeavstemning.

En konkret tidslinje for å bryte ut fra Danmark er imidlertid ennå ikke etablert.

Danmarks rolle og økonomiske støtte

Selv om Grønland styrer sine innenrikssaker, fører Danmark tilsyn med sin utenrikspolitikk og forsvar.

København gir også et årlig blokktilskudd på 511 millioner dollar, som utgjør omtrent 20 % av Grønlands BNP og mer enn halvparten av det offentlige budsjettet, ifølge International Trade Administration.

Mens Danmark gjentatte ganger har uttalt at Grønland ikke er til salgs, er tjenestemenn fortsatt på vakt mot det økende presset for selvstyre.

Trump gjenoppliver USAs krav på Grønland

Trump har utløst kontrovers ved å foreslå at USA bør ta kontroll over Grønland, med henvisning til økonomiske og nasjonale sikkerhetsinteresser.

I desember kalte han Grønlands eierskap "essensielt" for Amerika, noe som førte til et raskt avslag fra Grønlands statsminister Mute Egede, som insisterte: "Vi er ikke til salgs og vil aldri være til salgs."

Til tross for at Danmark og Grønland bestemt avviste ideen, tok Trump opp saken igjen i forrige uke, og fortalte kongressen at USA ville sikre kontrollen over Grønland «på den ene eller den andre måten».

Han fulgte opp med et innlegg om Truth Social, og lovet milliarder av dollar i investeringer hvis Grønland velger å innrette seg med USA.

Grønlands holdning: Uavhengighet, ikke amerikansk stat

Mens mange grønlendere støtter ideen om uavhengighet, er det ikke et populært alternativ å bli med i USA.

En meningsmåling fra Verian i januar fant at 85 % av grønlenderne var imot å bli en del av USA, mens bare 6 % støttet det.

Imidlertid sa 56 % at de ville stemme for uavhengighet i en folkeavstemning.

Den danske lovgiveren Rasmus Jarlov avviste Trumps påstander, og uttalte at ingen kandidater i Grønlands valg støtter å bli med i USA.

Han bemerket også at Grønland for tiden nyter fulle politiske rettigheter i Danmark, mens det under USA sannsynligvis vil bli et territorium uten stemmerett - i likhet med Puerto Rico.

Hva er det neste for Grønland?

Analytikere foreslår at i stedet for å "eie" Grønland, bør USA fokusere på å styrke diplomatiske og økonomiske bånd med regionen.

USA har allerede investert i Grønlands gruve-, utdannings- og reiselivssektorer, og eksperter mener en samarbeidende tilnærming vil være til fordel for begge nasjoner.

Etter hvert som Grønland nærmer seg selvbestemmelse, vil valgresultatet forme de neste skrittene mot uavhengighet.

Men med Trump som holder Grønland på radaren, er de politiske og diplomatiske diskusjonene rundt fremtiden langt fra over.