Brasil taper 1,76 milliarder dollar årlig på piratkopiering av soyafrø

En ny studie utført av CropLife Brasil og landbrukskonsulent Celeres Consultoria oppdaget at tyveri av soyabønnefrø koster Brasil hele 10 milliarder reais (omtrent 1,76 milliarder dollar) per år.

Situasjonen har ikke bare innflytelse på landets landbruksøkonomi, men den understreker også de større utfordringene bedrifter i frø-, kjemisk- og bioteknologisektorene står overfor.

Ettersom Brasil opprettholder sin posisjon som verdens ledende produsent og eksportør av soyabønner, utgjør det ulovlige markedet for falske frø betydelige utfordringer.

Omfanget av piratkopiering

I følge forskningen tar piratkopierte soyaplantefrø for tiden opp rundt 11 % av landarealet med en soyabønner i Brasil.

Brasils nasjonale avlingsbyrå, Conab, rapporterte om det totale arealet plantet for soyabønner på 46,15 millioner hektar (114,039 millioner dekar) bare i plantesesongen 2023/24.

Mellom 2024 og 2025 er arealet med soyabønner beregnet til å være større, og vokse til 47,45 millioner hektar, heter det i studien.

Den utbredte bruken av piratkopierte frø i Brasil setter imidlertid landbrukssektoren deres i fare, så vel som troverdigheten til denne økonomiske aktiviteten på global skala.

Produsenter som er avhengige av disse frøene av lav kvalitet, står overfor reduserte mengder og produkter av lavere kvalitet. Siden Brasil konkurrerer med USA og Argentina om en topplassering i verdens soyabønnermarkeder, er virkningen av denne piratkopieringen direkte og vidtrekkende.

Det økonomiske nedfallet

Piratkopiering av frø har store økonomiske konsekvenser. Studien anslår at denne ulovlige handelen kan generere et tap på rundt 1 milliard ($176,15 millioner) reais i potensielle skatteinntekter i løpet av det neste tiåret.

Rapporten antyder også at, ved å bekjempe piratkopiering, vil investeringer bli rettet mot å forbedre frøvarianter, og ressursene til formålet kan nå 900 millioner ($158,99) reais i løpet av et tiår.

Omsetningstapet handler ikke bare om landbruk, men også om noe som bruker offentlige midler, som kan brukes til viktige tjenester og infrastruktur.

Piratkopiering undergraver ikke bare en hel industri; det hemmer indirekte økonomisk vekst på nasjonalt nivå.

Funnene fungerer som et vekkersignal til landbrukets interessenter. CropLife Brasil, som representerer en gruppe frøbedrifter, bioteknologiselskaper og produsenter av plantevernmidler og bioinput, fremhever det kritiske behovet for felles tiltak for å håndtere situasjonen.

Tilgjengeligheten av piratkopierte frø truer direkte innovasjon og utvikling av nye teknologier i landbruket, som ellers kan øke produktiviteten og bærekraften.

Landbruk er avgjørende for Brasils økonomi og sysselsetting. Den brasilianske landbrukssektoren er en av landets største arbeidsgivere, og piratkopiering av frø kan sette levebrødet til mange arbeidere i fare hvis det ikke blir kontrollert.

Ved å redusere ulovlig handel kan Brasil forbedre sin status på internasjonale markeder og sikre arbeidsplasser i sektoren.